Grønn vekst med rødt kjøtt – vi har en plan!

Av Guro Breck,
  • Tips en venn om denne siden

Leder i Hedmark Bondelag, Elisabeth Gjems, vil ikke ta syndebukkstempelet i klimadebatten: «Rett ryggen, kjære bondekollega! Vår næring er framtidsretta, og planen er straks klar for kutt av fem millioner tonn CO2, uten at det er nødvendig å ta ned produksjonen av kjøtt. Du og jeg er en del av løsningen, og vi kan trygt anbefale folk å spise produktene våre.»

Elisabeth Gjems har følgende budskap i klimadebatten (teksten også sendt som debattinnlegg til flere aviser):

Grønn vekst med rødt kjøtt – vi har en plan!

«Hvis vi skal klare det grønne skiftet, kan vi ikke gi folk et dårligere liv eller en kjipere velferdsstat,» sa Sveinung Rotevatn på Dagsrevyen da Klimakur ble presentert 31. januar i år. Dessverre tror jeg mange bønder føler at debatten i kjølvannet av rapporten har gjort livet kjipere.

Derfor er det så flott at «skal vi klare å stoppe klimaendringene, skal det skje gjennom grønn vekst». Igjen sitat fra Rotevatn. Her står vi bønder klare, bokstavelig talt! Hvert år driver vi med grønn vekst når vi dyrker fram grønnsaker, poteter, korn og gras. Vi er blant verdens mest effektive og moderne bønder. Gjennom kontinuerlige forbedringer, utnytter vi ressursene stadig bedre, på tross av strengt klima og kort vekstsesong. Norsk landbruk har kuttet utslippene med 4 % siden 1990. Hvilken annen næring kan vise til det? Husdyrproduksjonen er effektivisert betraktelig fordi vi har jobba målretta for at dyra skal være friskere og utnytte fôret bedre. Planteproduksjonen har gjort store framskritt. Mens vi etter krigen måtte importere alt matkorn, er vi i dag opp mot 75 % sjølberga.

Norske bønder er svært offensive, og tar klimasaken på alvor! Det kan være behov for å sette ord på det sjøl, når en ser hvordan landbruket utpekes som syndebukk. Som eneste næring, har landbruket skrevet en klimaavtale med myndighetene. Vi har forplikta oss til å kutte 5 millioner tonn CO2 fram til 2030.

En liten innføring i faget. Fotosyntesen er selve grunnlaget. Den gir liv på jorda. Gjennom fotosyntesen omdannes vann og CO2 (ja, drivhusgassen!) til sukker og oksygen. Når det skjer i ei gulrotplante, kan du dra gulrota opp av jorda og spise resultatet.

Fotosyntesen er en mekanisme som kan brukes til karbonfangst og lagring. Lagring kan skje både i plantevev som i trær og tømmer, og i rotsystemer og et mylder av organismer i dyrka mark og beitemark.

Gjødsel og rester fra ulike deler av planteproduksjonen kan brukes til ny produksjon. Det skjer en enorm innovasjon på mange områder i disse dager, der man utvikler nye materialer, energi og næringsstoffer fra det som tidligere har vært avfall. Det grønne skiftet er i gang.

I mesteparten av landet er jordsmonn, klima og vekstsesong slik at det er gras man kan dyrke. Straks snøen er borte og temperaturen stiger litt, er fotosyntesen i gang. Det er effektivt! Når en drøvtygger, ei ku, geit eller en sau spiser graset, omdannes det til proteiner som vi mennesker kan gjøre oss nytte av. Drøvtyggeren kan ses som en forlengelse av fotosyntesen i evolusjonær sammenheng. I fordøyelsesprosessen oppstår metan, og dette er også en drivhusgass.

Det er for lettvint å si at vi må slutte med drøvtyggere fordi fordøyelsen avgir metangass. Vi kan diskutere utslippskilder, og hvilke som er kilden til oppvarmingen av kloden. Det burde være lett å bli enige om at det er de fossile kildene kull, olje og gass. Allikevel må vi snu alle stener for å bremse den oppvarmingen som skjer, og landbruket må analysere hvilke muligheter vi har til kutt. Noen svarer altså «kutt selve landbruket». Har de glemt at landbruket bidrar til å fylle et helt grunnleggende behov, nemlig mat? FN sier at tilgangen til mat i verden må øke med 60 % fram til 2050. Vi vet også at klimaet i verden sannsynligvis vil gjøre store områder uegna for dyrking innen den tid.

Bare tre prosent av Norges areal er dyrket mark, og av dette igjen er det kun en tredel som egner seg til dyrking av korn og grønnsaker. Gras er altså hovedproduktet vårt – og det blir mat gjennom drøvtyggerne. Hvis vi skjærer kraftig ned på husdyrholdet, legges mye av det andre arealet brakk, og vi må importere proteinrik mat fra andre land.  Dette gjør Norge sårbart og tar maten ut av munnen på andre. De områdene som egner seg til grasdyrking må derfor opprettholde produksjonen. Økt import av mat til Norge er ingen god klimakur. Alle kan spise kjøtt som en del av et variert kosthold, med god samvittighet. Husk å kjøpe det norske, finn sesongvarer, og spis opp maten din.

En beskjed til næringa er: rett ryggen, kjære bondekollega! Vår næring er framtidsretta, og planen er straks klar for kutt av 5 millioner tonn CO2, uten at det er nødvendig å ta ned produksjonen av kjøtt. Du og jeg er en del av løsningen, og vi kan trygt anbefale folk å spise produktene våre.

Elisabeth Gjems, leder i Hedmark Bondelag

Arbeidskraft i matproduksjon

Grunnlaget for matproduksjonen legges de neste ukene, og mange er spente på om det er nok hjelp å få tak i nå, og ikke minst når det skal høstes i sommer og senere i høst.

Eierskiftekurs høsten 2020-vinter 2021

Oppland Bondelag og Hedmark Bondelag inviterer til kurs i eierskifte tre steder i Innlandet høsten 2020 og vinter 2021. Korona-viruset stopper alle møte- og kursvirksomhet nå, men vi håper ting skal normalisere seg til høsten.

Fullt gjennomslag i tilskuddssak

Harald Finden, Henrik og Hans Mikal Kise unngår å miste produksjonstilskudd på over en halv million kroner etter at Landbruks- og matdepartementet snudde etter påtrykk fra Bondelaget. – En gledens dag. Vi har nå fått erfare hva det betyr å være medlem i en organisasjon som har innflytelse, sier Harald Finden.

Det er mange utenlandske arbeidstakere i grøntproduksjonen.

Utenlandske arbeidstakere og koronaviruset

For å bremse spredningen av koronaviruset, innfører flere land nå restriksjoner på reiser. Dette kan ha stor innvirkning på produksjonen i landbruket, som har mange utenlandske arbeidere.

Spørsmål og svar om koronaviruset

Her har vi samlet relevant informasjon om landbruket og koronaviruset på ett sted så det skal bli lettere for deg å finne fram. Siden oppdateres fortløpende.

Koronavirus og dyr

Mattilsynet vurderer situasjonen slik at koronaviruset ikke utgjør en fare for dyrehelsen i Norge. Norske dyr utgjør heller ikke en smittekilde for mennesker.

Våre samarbeidspartnere