Erling Aas-Eng, leder i Hedmark Bondelag, mener at regjeringa peker ut feil retning for landbruket ved å uthule konsesjonsloven.

Forslaget som regjeringa la fram fredag er nok en omkamp om å svekke eiendomsregelverket for landbrukseiendom.

- Hvis dette blir vedtatt, vil det ramme Hedmark-landbruket hardt. Regjeringa vil heve arealgrensa for konsesjon fra 25 dekar til 35 dekar. I Hedmark vil denne endringen i seg sjøl innebære at over 600 gårdsbruk med drøyt 6000 dekar blir unntatt fra konsesjonsbehandling, sier Aas-Eng.

Han understreker hvor viktig konsesjonsloven er for matproduksjonen.

- Loven er der for å hindre at kapitalinteresser og fritidsinteresser kan skvise ut bønder ved å overby de som vil drive matproduksjon. Dette er en svært dårlig nyhet for unge som skal inn i næringa, sier Aas-Eng.

Han omtaler endringene som nå er foreslått som en uthuling av regelverket.

- Det vil også påvirke jordbruket på den måten at det vil tappe næringa for kapital. De som får fordeler av dette, er de som vil plassere penger i jord uten å produsere mat. Dette gjelder ikke minst i områder av Hedmark med stort utbyggingspress. Vi er kjent med opsjonsavtaler i tilknytning til vei- og næringsutbygging. Dette vil gi mindre matproduksjon, stikk i strid med Stortingets overordnede mål, sier Aas-Eng.

Mer jord på færre hender

Konsesjonsloven sørger for at eierskapet til landbrukseiendommer er spredt på mange hender, og at det skal være mulig for vanlige folk å kjøpe en gård og drive matproduksjon og skogbruk på den. I regjeringas forslag heves arealgrensene for konsesjonsplikt. Forslaget vil innebære at nærmere 60 prosent av landbrukseiendommene vil bli unntatt fra konsesjonsloven.

Regjeringa foreslår også unntak fra konsesjonsloven for kjøp av tilleggsjord og -skog der eiendommene grenser til hverandre.

- Dette er et forslag som vil favorisere store eiendommer og gi lite rasjonelle løsninger. Det er også et unødvendig forslag, all den tid kjøp og salg av jord som gir rasjonelle og gode driftsmessige løsninger alltid vil få konsesjon i det gjeldende lovverket, sier Aas-Eng.

Svekker driftsgrunnlaget

I tillegg ønsker regjeringa å skille mellom jord og skog i regelverket, og unnta reine skogeiendommer fra priskontrollen. Dette vil gi ei uheldig prisutvikling på skog, og over tid vil det ikke være mulig å hindre at dette smitter over på andre landbrukseiendommer som ikke regnes som «ren skogeiendom».

- Gården trenger både innmark og utmark. Svært ofte er det de samla innmarks- og utmarksressursene som gir grunnlag for næringsvirksomhet og bosetting på en gård. Å skille regelverket for jord og skog vil bidra til å splitte opp eiendommene, sier lederen i Hedmark Bondelag.

I Hedmark er det nesten 9000 eiendommer som har minst 5 daa dyrket jord og minst 25 daa produktiv skog.

- For mange bønder er skogen viktig økonomisk, både for å utjevne årsforskjeller ved avlingsvariasjoner, samt for investeringer, sier Aas-Eng.

- Gjennomføring av forslaget vil bidra til at mer jordbruksareal går ut av drift i områder med små gårder.  Dette har sammenheng med at det vil være mer innbringende å selge en utmarkseiendom til jakt-, fiske- og fritidsformål uten priskontroll, enn det er å selge eiendommen med jordbruksareal og priskontroll, sier han.

Endringer ingen vil ha

Helt siden regjeringa kom til makta, har de fremma ulike forslag om endringer i konsesjonsloven. Etter to omfattende høringsrunder der regjeringa har møtt massiv motstand mot sine forslag til endringer, velger regjeringa nå å legge fram forslag til endringer som svært få støtter.

- Dette bærer preg av nok en ideologisk omkamp, der det blir viktigere å sikre eierskap for andre grupper enn de som lever av jord- og skogbruk, enn å sikre eierskap for de mange. Regjeringa lytter verken til kommunene som forvalter lovverket i det daglige eller til Stortinget som vil øke den norske matproduksjonen, sier Aas-Eng.

Han er glad for at regjeringa har valgt å lytte til Norges Bondelag og andre som har advart mot å fjerne konsesjonsplikta ved salg av eiendommer som har vært leid bort eller forpakta bort i 5 år.

- Stortinget vedtar neste uke jordbruksmeldinga, der flertallet går inn for et hovedmål om å øke den norske matproduksjonen basert på norske ressurser. Samtidig foreslår altså regjeringa å svekke bondens tilgang til å eie matjord. Regjeringa prioriterer kortsiktig pengeplassering høyere enn langsiktig matproduksjon. Det bør uroe langt flere enn oss i Bondelaget, sier Aas-Eng.

 

Konsesjonsloven:

Fakta om regjeringas forslag:
1. Arealgrensene for konsesjonsplikt, lovbestemt boplikt og odel heves fra 25 til 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord.
2. Reglene om priskontroll endres slik at skogeiendommer uten jordbruksareal unntas fra priskontroll.
3. Reglene om priskontroll ved erverv av bebygde eiendommer med både jord og skog endres slik at skogarealet alene ikke lenger skal føre til at det blir priskontroll.
4. Ved overdragelse av tilleggsjord og –skog til tilgrensende eiendom innføres det på visse vilkår unntak fra reglene om delings- og konsesjonsbehandling.
5. Ved fradeling av tomt til bolig, fritidsbolig eller naust innføres unntak fra delingsbehandling etter jordloven og unntak fra konsesjonsplikt.
6. Vilkårene for å oppfylle driveplikt ved bortleie forenkles slik at det ikke lenger er en forutsetning at jordbruksarealet skal leies bort som tilleggsjord til annen landbrukseiendom.

Konsekvenser i Hedmark:
I Hedmark er det 14.955 bebygde landbrukseiendommer, hvorav 10.161 landbrukseiendommer er konsesjonspliktige. 4.794 landbrukseiendommer er unntatt konsesjon. Med nytt lovforslag vil dette øke til 5.405 landbrukseiendommer. Det vil si en økning på 611 landbrukseiendommer som kan omsettes uten konsesjon.