Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ble enige med staten om en jordbruksavtale for 2021 den 30. april 2020.

Det ble for en snau måned siden besluttet at jordbruket i lys av koronakrisen ville legge opp til forenklede forhandlinger med Staten. Bakgrunn for dette: Foran årets jordbruksoppgjør foreligger ikke et ordinært grunnlagsmateriale med kostnads- og inntektsutvikling for jordbruket. Det er stor usikkerhet rundt økonomiske faktorer som valuta, renter, og prisutvikling, lønnsforhandlinger for andre sektorer er ikke gjennomført og det er ikke utviklet et budsjettanslag for 2020. Koronarestriksjoner påvirket også de praktiske mulighetene for gjennomføring av ordinære forhandlinger.

Ansvarlig i lys av koronakrisen

Bøndene har med dette lagt til side forventninger om å tette lønnsgap til andre samfunnsgrupper og å rette fullt opp i det faktum at jordbruket det siste året har hatt en inntektsnedgang på 6 prosent og at inntekten i 2019 var tilbake på 2015-nivå. Dette tas opp i fullt monn ved neste høve.

- Denne avtalen må ses på som en ansvarlig mellomløsning i lys av den vanskelige tiden vi står i – en nødløsning om du vil. Vi har forhandlet fram et forsiktig løft for at vi bønder skal greie å henge med og dekke kostnadene våre, sier Gjems, og fortsetter:

- Vi valgte å ta samfunnsansvar da vi i år kun la opp til forenklede forhandlinger. Det gir ikke rom for ny politikk eller nye tiltak. Ingenting er som det pleier, det er en unntakssituasjon. Vi måtte legge kampsaker til side, og kommer tilbake til inntektskamp i 2021, sier Gjems.

Løft for svin, potet, frukt og grønt

Hun trekker fram følgende som er gode grep og løft i årets avtale:

  • Styrking av svineproduksjon
  • Satsing på potet, frukt og grønt i form at økt arealtilskudd på potet og investeringsstøtte til satsing til grøntproduksjon.
  • Forsiktig økning av kornpriser og all prisøkning tas med budsjettmidler slik at husdyrbøndene ikke får økte kostnader som følge av dette.
  • Styrking av husdyrtilskuddene og spesielt økologisk produksjon.
  • Styrking av velferdsordningene
  • Økte tilskudd til klimatiltak

- Hedmark er landets største potetfylke. Vi er fornøyde med at vi har fått forhandlet fram et løft her. Kornprisene er økt forsiktig og vil nok ikke styrke kornproduksjonen nevneverdig. Samtidig er det viktig at all prisøkning på korn dekkes inn med prisnedskriving på kraftfôr, slik at husdyrprodusentene ikke får en enda større kostnadssmell. At svineproduksjonen styrkes er vi veldig glade for, sier Gjems.

De forenklede forhandlingene har omfattet færre tema enn normalt, og det har ikke vært diskutert ny politikk eller nye virkemidler i dette oppgjøret. I avtalen er det fordelt en budsjettramme på 350 mill.kr. Disse midlene er fordelt slik at de treffer bredt både i produksjon, størrelse og geografi. Målprisene øker med 300-310 mill.kr. For forbruker gir det økte utgifter på cirka 50 kroner per år.

- I avtalen viderefører vi satsingen på mer grønnsaker, frukt, bær og potet. Det er markedsmuligheter på korn som vi ønsker å utnytte. Samlet sett har vi vektlagt en økt bruk av norske ressurser i matproduksjonen framover, sier Gjems.

Å få målpriser på plass var nødvendig, fordi disse skal være gjeldende fra 1. juli. Avtalen bidrar her til forutsigbarhet for produksjonen framover.

Forventninger framover

Samtidig som avtalen i seg selv gir en viss forutsigbarhet, fører koronakrisen til store utfordringer og ekstrautgifter, også for bonden. Gjems er tydelig på at krisehåndtering for næringa må komme opp i andre prosesser:

- Det er ikke tatt hensyn til virkningene av koronakrisen i disse forhandlingene, og vi vil følge nøye med på konsekvenser av situasjonen i tida som kommer, sier hun.

Når det gjelder forventningene til oppgjøret i 2021, trekker Gjems fram en vesentlig formulering i sluttprotokollen: Der er det understreket at partene ved ordinære forhandlinger i 2021 skal vurdere inntekts- og kostnadsutviklingen for inneværende år og framover, også sett i forhold til Stortingets inntektsmål.

- Inntektsutvikling svært viktig inn mot jordbruksoppgjøret 2021, sier Gjems.

 

Her følger oversikt over noen utvalgte endringer som følge av jordbruksavtalen:

Tallgrunnlaget viser at inntekta pr årsverk i 2019 er på om lag samme nivå som i 2015.
Hovedgrunnen til at inntekta har stått i ro skyldes tre forhold:

  • Nedskalering av melk pga bortfall av eksportstøtte Jarlsbergost startet i 2019, med lavere produksjon og høy omsetningsavgift.
  • Overproduksjon av svinekjøtt og sau/lam.
  • Effekter av tørkesommeren 2018 også i 2019

Målprisendringer:

Gris – 1,46kr/ kg
Potet – 0,13 kr/kg
Grønnsaker og frukt: 2%
Målprisene for korn heves med mellom 10 og 17 øre/kg. Veid gjennomsnitt: +12 øre/kg

Styrkinger/ økninger i tilskudd:

Landbrukets utviklingsfond 45 millioner til investeringsvirkemidler som bla skal gå til  og styrking av grøntsektoren
Regionalt miljøprogram: 25 mill – der klimatiltak prioriteres
Prisnedskriving av korn: 111,5 mill – All prisøkning på korn tas ut der, slik at kraftfôr pris ikke øker som følge av det.
Distriktstilskudd sone 1og 3: 5000 kr/dyr, sone 5 :57
Husdyrtilskudd: 280kr / dyr
Verpehøner 1 kr/dyr
Rugeegg: 0.01 kr/dyr
Hjort: 50 kr/dyr

Utmarksbeitetilskudd:

Kyr, storfe, hest: 817 kr/ dyr
Sau, lam, geit: 230 kr/dyr

Arealtilskudd:

Potet: 185 kr/daa
Korn: 9 kroner/daa, alle soner

Økologisk:

Styrking av korn og husdyr produksjon:
Korn: 7 kr/daa
Husdyr: Kr/ dyr
Melke og ammekyr: 100 kr
Andre storfe: 30
Sau, geit, avlsgris og slaktegris: 15

Velferdsordningene:

Styrking av avløsning til ferie og fritid: 2400,-/bruk i snitt
Tidligpensjon: Styrking av ordningen første gang på over 20 år ?
Enbruker: 5200 kr/pers
Tobruker: 8320 kr/ prs

Effekter for forbrukeren.

Forbrukeren vil få økte kostnader til matpriser som følge av jordbruksoppgjøret på om lag 50 kroner pr år.