- Fikk potetinteressen inn med morsmjølka

Hjemlengselen førte familien på fire tilbake til Rendalen

Nina Haarseth er 37 år, utdannet fysioterapeut og har i mange år bodd i Elverum med mann og barn. Men så kom hjemlengselen….. – Jeg har lengtet hjem til Rendalen de siste 15 åra, sier hun, - både til garden, bygda og fjellene.

Interessen for garden har kommet litt etter litt. Nina tenkte at broren hennes skulle ta over, men det var ikke aktuelt. - Vi gikk noen runder, mannen min og jeg, forteller Nina. - Foreldrene mine var tydelige på at det å ta over garden, det måtte være basert på lyst, ikke press, sier hun.

Hun tok over garden i 2018, og bor nå i hovedhuset på garden sammen med mannen Kenneth og barna Sigmund (10) og Ingeborg (7). Hovedhuset er bygget i Jugend stil fra 1908 og er en av de første husene i Rendalen som er bygget med reisverk.

Mens Kenneth jobber med anbudsberegninger for Moelven Modus og kombinerer pendling til Hamar og kontor i Rendalen, er Nina nå fulltids potetprodusent. Hun sier selv hun går i lære hos far sin, Stig Haarseth. - Læretida vil nok ta litt tid, for jeg har mye å lære, sier hun ydmykt.

Bjørkly Gård

Garden Bjørkly ligger rett sør for Bergset i Øvre Rendalen. Jordene er paddeflate og ligger lunt til med fjell på begge sider av dalføret. Den skrinne og sandholdige jorda her passer svært godt til mandelpotet, sier hun. – Men vi har lite nedbør, så det blir en del vanning.

• 300 daa jord, av dette leies ca 100
• Potet på all jorda
• 3000 daa skog
• Leier ut jaktterreng
• Seter på Nekkjølen

Tidligere har det vært sau på garden, men foreldrene til Nina kuttet ut dette da de tok over på begynnelsen av 80-tallet, og de spesialiserte seg på mandelpoteter.

Mandelpoteten krever stabil sandjord. - Selv om vi ikke har vekstskifte, har vi fine jordprøver, og vi har ikke hatt noen problemer med sjukdom, sier hun. – Vi produserer settepoteter til eget bruk, men kjøper også inn settepoteter utenfra.

Matsikkerhet krever produksjonskunnskap

Nina er bevisst på å innhente kunnskap der hun kan. I tillegg til å bruke faren som læremester, startet hun i høst på voksenagronomen på Storsteigen, og nå i november skal hun i gang med «Potetskolen 2020» i regi av Norsk Landbruksrådgivning og Fagskolen i Innlandet.

 - På voksenagronomen er vi omtrent 20 elever, og samlingene her setter jeg veldig stor pris på. - Ved siden av den faglige kunnskapen jeg får, er det kontaktnettet jeg får her viktig, mener hun.

-Og her får jeg kontakt med flere på egen alder, sier hun og smiler. Det er litt høy snittalder i potetmiljøet her, sier hun, og det er veldig lite med damer.

Men når det er sagt, mener hun det er et godt miljø blant bøndene i Rendalen og blant potetbøndene også ellers i Østerdalen. - Vi er tre mandelpotetprodusenter i Rendalen, deriblant ei samdrift. Og det er en del ellers i Østerdalen, både i Atna, Tylldal, Tynset, Alvdal og Stor-Elvdal. – Sjøl har vi et godt samarbeid med samdrifta Høye og Høiseth, - ikke noe maskinsamarbeid, men vi diskuterer med hverandre, deler informasjon og lærer av hverandres feil, sier hun.

I tillegg til potet, er det en del mjølkeprodusenter her. Landbruket i Rendalen er sterkt preget av rovdyrproblemer. - Vi har mistet svært mange sauebruk de siste 15 årene, sier hun.

Vekstsesong og innhøsting

-Vi pløyer ikke jorda, men benytter Vibroflex-harv i to runder, med en dypere dybde andre gang før vi freser jorda før setting. I tillegg gjødsles det både med mineralgjødsel og med flytende startgjødsel på potetene mens vi setter de i jorda, forteller Nina. - I løpet av sommeren hypper vi poteten et par ganger, det sprøytes i henhold til en streng sprøyteplan og vi tilleggsgjødsler, sier hun.

-Sommeren har gått fort, synes hun. – Jeg synes det ikke er lenge siden vi satte poteter og nå er vi i full gang med opptaking. Vi er på besøk midt i september, og på turen til Rendalen har vi kjørt over områder med et voldsomt høstfargefyrverkeri.

De har alt utstyret sjøl på garden, potetopptakinga tar omtrent 2 ½ uke, kanskje 2 uker om vi er heldige, sier Nina. – Men det blir som regel noen pauser om det kommer regn. - En minusgrad eller to går fint så lenge det kun er potetriset/plantebladene som fryser, men mer kulde, vil vi ikke ha, sier hun. – Vi prøver å planlegge opptakingsstart etter fullmåne, og det er ikke bra om fullmånen faller midt i september, fordi da kan det ofte bli mange minusgrader kan hun fortelle.

Det er ei travel tid, men Nina har god hjelp. Faren er fortsatt med på fulltid, broren kommer hjem fra jobb på Vestlandet ei uke om høsten og en nabo hyres inn for blant annet å kjøre kasser. Og på potetopptakeren har Nina tre personer som er faste hvert år.

-Jeg har tre ansatte fra Polen, to av dem bor i Drammen og har andre jobber i vinterhalvåret. Og de kommer igjen og igjen. - Det tyder vel på at de trives her, mener Nina.

Markedet styrer

-Vi har leveringsavtale på 300 tonn gjennom Gartnerhallen. Potetene leveres på Hvebergsmoen potetpakkeri i Grue, og går videre Norgesgruppen, men også noen til BAMA og Rema via BaRe.

-Avtalen på 300 tonn gjelder salgbar vare, og mye går til utsortering, sier hun. Mye av det utsorterte går til sprit og leveres på Hoff Norske Potetindustrier. Vi får igjen litt for dette gjennom avrensordningen, men det går dessverre nesten opp i opp med transportkostnaden.

-Hittil har vi fått levert det vi har avtale på, men det er slett ikke gitt. Det er markedet som styrer, sier Nina.

Selger poteter fra eget gardsutsalg

Nina selger poteter også fra garden. Da har vi litt flere bein å stå på, og det er trivelig å komme i kontakt med kundene.

Kundene i butikkene rundt om på Østlandet får også treffe Nina. Nå i høst kan vi se Nina og far Stig på store salgsplakater i grønnsaksdisken på Rema.

Hjemme på garden selger de sekker på 15 og 25 kg, samt 2 kgs sekker med småpotet. Og de er godt merket med Haarseths mandelpotet og noen tips til aktuelle oppskrifter hvor du kan bruke potet.

-Vi må få opp potetforbruket

- De eldre spiser kokte poteter og den yngre garde velger alt annet enn poteter. – Dette er trist, synes Nina. Poteten fikk en kraftig knekk når Fedon Lindberg var ute og misjonerte på begynnelsen av 2000-tallet.

-Det er viktig å få fram at det IKKE er potetene som gjør at nordmenn blir fete, mener hun. Folk har så mye rart for seg, synes hun. - Når de unge spiser avokado fra Chile samtidig med at de klimastreiker, da lurer jeg hvor tankene har tatt veien, sier hun oppgitt. - Dette henger jo ikke på greip.

Mye mer enn kokte poteter

Derfor har Nina ei facebookside der hun informerer om poteten, og der hun prøver å vise fram hva en kan lage av poteter. Jeg ønsker at eldre folk skal få opp øynene for mer enn bare kokte poteter, og jeg vil at yngre skal bruke poteten i mye større grad, sier hun. - Her er det jo bare fantasien som setter begrensning, sier hun entusiastisk og starter oppramsing av spennende potetretter: saltbakte småpoteter, potetpai, potetpizza, stappe, hasselback-poteter, potetkjeks osv.

-Poteten er allsidig og næringsrik, og inneholder mye c-vitaminer, fortsetter hun. Matkunnskap generelt er for dårlig, og det er viktig at alle bidrar til å øke kunnskapen og motivasjonene for å bruke de fine råvarene våre, mener hun. - Blant annet har BAMA hatt mange gode informasjonskampanjer de siste årene.

Interessen for potet er arvet. – Jeg fikk den inn med morsmjølka. – Å være matprodusent er en viktig jobb, og jeg er glad i den jobben, sier hun. – Jeg er opptatt av å gjøre det på en god og sikker måte.

Det er viktig å spre kunnskap og vise hvorfor det er viktig å bruke norsk mat. – Vi må bli flinkere til å vise fram hva vi gjør og fremme interessen for mat. Etter hvert tror jeg det er flere og flere som skjønner at mat ikke er noe vi kan ta for gitt. Den lages jo ikke i butikken. At vi produserer mat sjøl i Norge er vesentlig for matberedskap og matsikkerhet, mener Nina.

En fin ting med bondeyrket er at en kan styre dagen sjøl, og den fleksibiliteten setter jeg stor pris på, sier hun. – og så bidrar vi til bosetting i bygdene. Skal folk bo her, må de ha en jobb. Å være potetprodusent er en viktig jobb, avslutter Nina Haarseth.

Nord-Østerdal

Regionen består av kommunene Os, Tolga, Tynset, Folldal, Alvdal og Rendalen. Landbruk og landbruksbaserte næringer har stor betydning for regionen. Den grovfôrbaserte husdyrproduksjonen dominerer landbruket i regionen. Regionen har spesielt rike fjellbeiter. Aktiv bruk av seterområdene og utmarka er en vesentlig del av ressursgrunnlaget. Mange av seterdalene ligger innenfor, eller i randsona til større verneområder. Generelt har regionen sterke produsentmiljøer innenfor de dominerende jordbruksproduksjonene. Med «Rørosmat» som en regional motor har det blitt et sterkt miljø innen tilbydere av lokalmat.

Areal og dyr * i Nord-Østerdalen

* telling av dyr 1. mars 2020 - antall dyr for hele året blir dermed høyere

Film: Guro Breck

Foto: Guro Breck og Astrid Simengård