Fant tonen med finnene

Av Guro Breck,
  • Tips en venn om denne siden

Finlands offensive kutt i soyabruk, samt harde skyts i finsk klimadebatt, var noe av det som fylkesleder Elisabeth Gjems og øvrige deltakere tok med seg hjem fra studietur og ledermøte i Finland.


Melkebonden Karl-Erik Oljemark, lokallagsleder Tine Elisabeth Nestvold, fylkesleder Elisabeth Gjems og fylkesstyremedlem Ivar Sund.

Hedmark Bondelag ved fylkesstyre, lokallagsledere, utvalgsledere og administrasjon (totalt 42 personer) dro i år på tre dagers studietur og ledermøte i Finland 19.-21. november.
To gårdsbesøk, møte med Svenska Lantbruksproducentarnas Centralförbund (SLC), besøk hos rådgivningstjeneste/forsøksgård, tradisjonelt ledermøte og fabrikkbesøk hos den store sjokoladeprodusenten Fazer sto på det tettpakkede programmet, som var støttet av Hedmark fylkeskommune.

Første dag var det fjøsbesøk på melkegården til Karl-Erik Oljemark utenfor Helsinki. Han har 45-50 melkekyr, som produserer i snitt 11 tonn melk per år. Kuene fôres helt soyafritt, og proteinkilden er i stedet finsk/europeisk raps. Finland har som mål å være soyafritt innen 2025, og melkeproduksjonen går foran med soyakutt. Dette inspirerte fylkesleder Elisabeth Gjems.

-    Et viktig tema å diskutere også på hjemmebane, sier hun.


Oljemark hadde kyr med imponerende høy ytelse.

Den norske delegasjonen var imponert over ytelsen til kuene hos Oljemark. Men Oljemark fortalte at økonomien er dårlig. Melkeprisen er på cirka 3,80 kroner per liter, og han driver i et gammelt og noe tungvint båsfjøs.
Han driver store dyrkingsarealer sammenliknet med norske forhold: Totalt 2100 dekar jord, hvor cirka halvparten er gras og beite og andre halvparten korn.
Oljemark beskrev seg selv som en fornøyd bonde tross stor arbeidsbyrde, men la også vekt på at han følte seg bedre ansett som bonde fram til for et par år siden. Klimadebatten har blitt sterk også i Finland, og han synes bøndene urettmessig får skyld for effekter som fossile brensler er årsak til. Men den blide Oljemark la til at alle trenger mat, og at en ny undersøkelse viser at tre firedeler av den finske befolkningen er fornøyd med sin nåværende diett.


Leder i SLC Mats Nylund, organisasjonssjef i Hedmark Bondelag Margrete Nøkleby og fylkesleder Elisabeth Gjems.

I møtet med Svenska lantbruksproducenternas centralförbund (SLC) i Helsinki kom også klimatemaet opp. Leder Mats Nylund omtalte klima som den aller viktigste saken for organisasjonen nå. Han mente at det skapes et grotesk vrengebilde av rødt kjøtt i samfunnsdebatten i Finland. Finland har fortsatt mye kullkraft, og 75 prosent av utslippene kommer fra fossile brensler. Jordbruket står for bare 11 prosent av utslippene, og husdyr kun 6 prosent. Likevel er kjøttforbruk fremste tema i klimadebatten.

-    Det formidles mye feil med den hensikt å forsterke narrativet mot landbruket. Og dessverre får disse kreftene gjennomslag. Nylig ble det besluttet å kutte ut rødt kjøtt i studentkantina her i Helsinki, fortalte Nylund.

Helsinki får energi fra tre store kullkraftverk. To timers utslipp fra ett av disse tilsvarer klimautslippet fra forbruk av rødt kjøtt et helt år i studentkantina.


Ludvig Bjerke-Narud og Karsten Thoner fra Hedmark Bondelag, kornbonde Erik Perklén og styremedlem Birte Usland fra Norges Bondelag.

At den finske bonden driver vesentlig større arealer enn den norske, kom også fram på gårdsbesøk siste dag, da det var planteproduksjon som sto i fokus. Erik Perklén driver 1750 selveide og 350 leide dekar. Han sår cirka halve arealet sitt på høsten, det meste høsthvete og høstraps. I tillegg dyrker han maltbygg og rug.


Lager på 1300 kvadratmeter hos Erik Perklén.

Perklén mener det ligger et stort potensial i ryps og raps som proteinvekster, og vil satse stadig mer på dette. Han viste fram en imponerende maskinpark og en gedigen lagerhall på 1300 kvadratmeter, og med 14 meter oppunder taket.


Kornbonde Erik Perklén med en ganske kraftig marskinpark.

Västankvarn försöksgård og Nylands Svenska Lantbrukssällskap kunne også vise til en omfattende virksomhet, med drift av 2600 dekar åker. 200-300 dekar benyttes til 10.000 forsøksfelt. På det store anlegget er det nettopp bygget nytt laboratorium, hvor det årlig skal tas ca 2400 tester.


Patrik Erlund fra Nylands Svenska Lantbrukssällskap viste fram det nye laboratoriet på Västankvarn forsöksgård, som tas i bruk om kort tid.

For øvrig lød den umiddelbare oppsummeringen som følger: Det er forbausende mange likheter i hverdagen til finske og norske bønder. Gleden ved arbeidet og evnen til å stadig tilpasse seg nye forutsetninger har bøndene til felles. Utfordringer knyttet til blant annet rovdyr, økonomi og klima er for en stor del de samme. Finsk landbruk er i likhet med norsk landbruk godt organisert, og preget av høyt kunnskapsnivå.


Med hånda på rattet på muntert vis gjennom hele turen, Sanna Røhr og Staffan Björkell.

Imponerende kunnskapsnivå viste ikke minst vår lokale guide, Staffan Björkell. Han har en bred bakgrunn fra svensk-finsk landbruk, og er nå redaktør i ukeavisen Landsbygdens Folk, som utgis av Svenska lantbruksproduscenternas centralförbund. Björkell fôret på med informasjon både tidlig og sent, og bidro også sterkt i det sosiale programmet. Sosialt lim og logistisk drivverk var også Sanna Røhr, som var reiseleder og ansvarlig for programmet. For en drivende dyktig duo – hjertelig takk skal dere ha!


Meget bra gjeng på tur!


Deltakere fra Norges Bondelag var seniorrådgiver Finn Erlend Ødegård og styremedlem Birte Usland.


Uvisst om det var nestleder Lars Opsal jr....


...eller organisasjonssjef Margrete Nøkleby som var gladest over gratis smaksprøver på Fazer sjokoladefabrikk.


Styremedlem Geir Lohn var heller ikke så rent lite fornøyd da han kikket rundt på kornbonde Erik Perkléns sterkt John Deere-pregede marskinpark. Lohn gjorde seg landskjent da han kjørte den vesle, åpne traktoren Lille-John fra Alvdal til Oslo under bruddet i jordbruksoppgjøret i 2014.

 

Disse skal jobbe for Innlandet Bondelag

Dette laget skal stå for den daglige kontor-driften av det nye Innlandet Bondelag etter sammenslåing 19. mars: Margrete Nøkleby, Astrid Simengård, Jorunn Løvdal, Anne Rustad, Guro Breck og Ola Råbøl.

Grønn vekst med rødt kjøtt – vi har en plan!

Leder i Hedmark Bondelag, Elisabeth Gjems, vil ikke ta syndebukkstempelet i klimadebatten: «Rett ryggen, kjære bondekollega! Vår næring er framtidsretta, og planen er straks klar for kutt av fem millioner tonn CO2, uten at det er nødvendig å ta ned produksjonen av kjøtt. Du og jeg er en del av løsningen, og vi kan trygt anbefale folk å spise produktene våre.»

Valgkomiteene i Innlandet

Stor interesse for verv i Innlandet Bondelag

Interessen for lederposisjon og styreverv har vært så stor at valgkomiteen for Innlandet Bondelag har lagt fram to likeverdige innstillinger. – Denne «luksusen» er et sterkt tegn på at det nye Innlandet Bondelag anses som viktig og attraktivt, sier Gustav Grøholt, leder i valgkomiteen.

Villsvin-bekymring samlet 200

En sterk bekymring for økende villsvinbestand kom fram da 200 personer strømmet til villsvinmøte i Brandval i Kongsvinger. Klart budskap: Det er et samfunnsansvar å bidra til å få ned villsvinbestanden. Her må alle grunneiere og andre aktører samarbeide og stille solidarisk opp.

Seminar mot framvekst av villsvin i Hedmark

Bli med på seminar om tiltaksplan mot villsvin på Bøndernes Hus på Brandval i Kongsvinger kl 18-21 torsdag 6. februar! Møtet er viktig for best mulig samordning av uttak av villsvin, slik at bestanden holdes nede. Vi ønsker IKKE ytterligere framvekst av villsvin i Hedmark!

Møtte Fylkesmannen med rovdyr-paroler

30-40 personer fra store deler av Nord-Østerdal møtte opp for å markere sin misnøye med rovviltforvaltningen overfor Fylkesmannen i Innlandet. Et kraftfullt opprop og plakater var hva Fylkesmannens representanter fikk servert før det årlige beitebruksmøtet.

Fakkeltog og folkemøte mot regjeringas rovdyrforvaltning

Nyttårsaften overprøvde regjeringa rovviltnemndenes beslutning om å ta ut tre ulveflokker i ulvesona. Denne overkjøringa av rovviltnemdene må ta slutt, og Stortingets vedtak må følges! Den 22. januar sees vi på Bjørkelangen i Akershus.

Grønt fokus for Innlandet – vi ga slowfood til fastfood-Erna

- Innlandet er et tyngdepunkt innen biobaserte næringer; jord og skog. Dette gir store muligheter for Innlandet, sa Erna Solberg på Agenda Innlandet-konferansen. Fra Bondelaget fikk statsministeren slowfood-poteter sammen med flere grønne oppfordringer.

Fantastisk synliggjøring av matregion nummer 1

For et mangfold vi har i matproduksjonen i Innlandet! Gjennom adventstida oppfordret vi folk på facebook til å vise fram de produktene og tjenestene som de setter mest pris på. Engasjementet gir stolthet og trygghet for Innlandet som matregion nummer 1!

Kan bli krise i potetproduksjonen

Mangel på plantevernmidler kan forårsake krise for potetproduksjon og næringsmiddelindustri. Over 70 personer møtte opp på møte om grøntproduksjon og tilgang på plantevernmidler på Brandval i Kongsvinger. Samlet konklusjon: Nå må politikerne gripe inn!

Budskap til statssekretær: Frykter stille utvidelse av rovdyrsonene

- Randsonen rundt ulvesonen tømmes for sau, og Hedmark Bondelag frykter «en stille utvidelse av rovdyrsonene», sa fylkesleder Elisabeth Gjems da statssekretær Widar Skogan ble med på rundtur i beiteprioriterte områder i Hedmark. Han fikk et sterkt møte med eks-sauebonde Marianne Hermansen Meidell fra Løten, som i høst leverer all sauen til slakt fordi hun ikke holder ut med rovdyrtapene.

Våre samarbeidspartnere