Uttalelsen ble enstemmig vedtatt av årsmøtet, etter forslag fra styret, fra venstre: Harald Håkenrud, Berit Grindflek, Ivar Sund, Gry Hjermstad Eggen, Lars Opsal jr og Erling Aas-Eng
 

Årsmøtet i Hedmark Bondelag vedtok 14. mars 2018 følgende uttalelse om markedsbalansering og inntektsutvikling:

Gi landbruket muligheter for inntektsutvikling!

Stortinget har for mindre enn et år siden fastsatt et nytt inntektsmål for jordbruket. Der slås det fast at næringa skal ha rom for inntektsutvikling på linje med andre grupper forutsatt at jordbruket klarer jobben med å holde markedet i balanse. Næringa tar dette ansvaret for å regulere markedet for egen regning, men da må jordbruket få bruke nødvendige verktøy for å gjøre jobben. Årsmøtet i Hedmark Bondelag ber regjeringa sette ideologiske kjepphester på stallen og åpne for nye tiltak til å håndtere markedet, f.eks. gjennom det bransjerådet for markedsregulering som en samlet kjøttbransje fremmet i fjor. Et annet nødvendig tiltak er at produsentene får lov til å snakke sammen uten umiddelbart å få Konkurransetilsynet på nakken. Det er meningsløst å ha en Konkurransetilsyn som gjør det beste det kan for at Stortingets inntektsmål for jordbruket ikke skal nås!

Landbruket er i en situasjon hvor det er overproduksjon av en rekke jordbruksprodukter. Det gjør det vanskelig å ta ut økte priser i det norske markedet. En viktig årsak til dette er regjeringas politikk, som over flere år har stimulert til volumproduksjon på stadig større driftsenheter. Overproduksjon må kostes av jordbruket selv og er dårlig samfunnsøkonomi. Samtidig ser vi at importen øker på sentrale jordbruksprodukter. WTO-avtalen gjør det ikke lenger mulig å eksportere overskuddet. Det krever nye og bedre verktøy for å sikre at det ikke produseres mer enn hva det norske markedet har behov for. 

Slik politikk og regelverk er nå, fortoner det seg nærmest som en umulig oppgave. På den ene siden forutsetter stortingsflertallet anført av regjeringspartiene at jordbruket selv skal sørge for å balansere markedet for å kunne sikres ei inntektsutvikling på linje med andre grupper. På den andre siden blir jordbruket av de samme myndighetene nektet verktøy og muligheter til å gjøre jobben.

Vi opplever at Konkurransetilsynet slår ned på oppfordringer fra Norsk Sau og Geit og Norsvin om å sette bremsene på hos saue- og svinebøndene for å redusere overproduksjonen. Tilsynet understreker at bare landbrukssamvirket har unntak fra Konkurranseloven og kan gi slike signaler til sine medlemmer. Dette svekker mulighetene til å få regulert markedet. Eksempelvis har Nortura bare hånd om 60-70 prosent av tilførselen av slaktedyr. Nortura og de andre aktørene i kjøttmarkedet ønsker å etablere et felles bransjeråd for å kunne regulere markedet mer effektivt, men dette blir avvist av landbruksministeren og regjeringen. Samtidig opplever vi at regjeringen av ideologiske grunner er ivrig etter å skape større konkurranse mellom dem som omsetter bondens varer. Slik svekkes mulighetene ytterligere for samvirket til å kunne regulere markedet.

Hedmark Bondelag mener at det haster med å få på plass bedre virkemidler for å styrke mulighetene til å balansere markedet. Markedsbalansering har bidratt til sikkerhet for pris og avsetning for bonden.  Alternativet er at stadig flere produksjoner blir presset over i et system med kontraktproduksjon slik vi har opplevd innenfor fjørfekjøtt og grøntproduksjonene. Da sitter bonden fort igjen med lua i handa og all risiko, prisgitt dagligvarekjedene.