Klima- og miljøminister Vidar Helgesens beslutning om å si nei til lisensfelling av inntil 32 ulv i revirene Osdalen, Slettås, Kynna og Letjenna i Hedmark ble tatt imot med vantro og sterk frustrasjon i Hedmark Bondelag.

- Her er det tydelig at ministeren har fattet en politisk beslutning. Helgesen dekker seg bak at lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet har konkludert med at det ikke er hjemmel i naturmangfoldloven eller Bernkonvensjonen for å felle ulv i fire revirene. Men i realiteten er dette et knep hvor han bruker jussen for å omgå et Stortingsvedtak, sier Erling Aas-Eng.

Han betegner beslutningen som et hamskifte i rovviltpolitikken.

- Her gir ministeren opp den todelte målsetninga om at vi skal ha både beitedyr og rovdyr. Beitenæringa ofres i ulvesona, og så loves det avbøtende tiltak for å sukre pillen. Dette er dramatisk, sier Aas-Eng.

Setter Stortingets bestandsmål til side

Han viser også til at Stortingets bestandsmål settes til side. I 2015-2016-sesongen ble det dokumentert sju helnorske ulvekull og fire kull i grenserevir. Grensekullene teller inn med 50 prosent, slik at antallet ynglinger da er satt til ni.

Stortingets vedtok i sitt ulveforlik at det skal være 4-6 årlige ulveynglinger i Norge. Bestandsmålet er med andre ord langt overskredet.

- Nå setter ministeren dette Stortingsvedtaket til side, og regjeringen innfører et nytt rovdyrregime der de folkevalgte ikke har muligheten til å bestemme hvor mange ulv vi skal ha i Norge. Det er særdeles oppsiktsvekkende at jussen vurderes annerledes nå enn det som lå til grunn da Stortinget vedtok sin ulvemelding og bestandsmålet for ulv. Dette lukter omkamp fra ministeren lang vei, sier Aas-Eng.

Han spør hvordan Vidar Helgesen kunne legge fram ei ulvemelding våren 2016 hvor de juridiske vurderingene som ligger til grunn for dagens vedtak ikke var redegjort for.

Ministeren har i praksis forledet Stortinget til å vedta et forlik som nå angivelig er ulovlig. Det er svært alvorlig

- Ministeren har i praksis forledet Stortinget til å vedta et forlik som nå angivelig er ulovlig. Det er svært alvorlig, sier Aas-Eng.

Han sier at denne politikken vil innebære at beitenæringen fortrenges totalt i områdene i Hedmark.

- Han sier i realiteten at ulv innenfor sona ikke skal forvaltes. Dermed har vi ikke lenger ei ulvesone, men et ulvereservat, tordner Aas-Eng.

Han maner til kamp:

- Dette er en beslutning som ikke kan bli stående. Stortinget er nødt til å gripe inn her, sier Aas-Eng.

Feil om skadepotensial

Beslutningen er ytterst dramatisk i Hedmark: På 15 år har antall sau blitt redusert med over 65 prosent innenfor rovviltsona i Hedmark.

- Miljøforvaltningen mener at det ikke er skadepotensial av et visst omfang. Faktum er at en hel næring utraderes nettopp på grunn av rovdyrtrykket i sona. Svært få har fått midler som erstatter det næringsmessige tapet, og lite gis til omstilling. Og nå brukes altså det at det er lite sau igjen innenfor sona som argument for å ha mer ulv det som Stortinget har vedtatt, sier Aas-Eng.

Han sier at påstanden om at disse revirene ikke representerer noe skadepotensiale eller har drept sau er feil.

- DNA-prøver viser at samtlige ulver som har forårsaket tap av sau, rein og storfe i Rendalen i sommer har opprinnelse i de helnorske revirene. Skadepotensialet er svært stort: Denne sommeren hadde sauebøndene i Rendalen 1767 sau og lam på beite, 478 av dem kom ble tapt. At ministeren kan argumentere med manglende skadepotensiale er helt utrolig. Når fellingen nå er stanset vil flere ungulver vandrer ut av sona, og risikoen for nye Rendalen-situasjoner vil øke, sier Aas-Eng.

Aas-Eng reagerer kraftig på at faglige argumenter fra rovviltforvaltningen nå er satt til side.

- Å anlegge et reservat uten at regninga blir betalt forekommer ikke innen noen andre deler av forvaltningen, sier Aas-Eng, og varsler nye, kraftige oppgjør innen rovviltpolitikken.