Budskap til statssekretær: Frykter stille utvidelse av rovdyrsonene

Av Guro Breck,
  • Tips en venn om denne siden

- Randsonen rundt ulvesonen tømmes for sau, og Hedmark Bondelag frykter «en stille utvidelse av rovdyrsonene», sa fylkesleder Elisabeth Gjems da statssekretær Widar Skogan ble med på rundtur i beiteprioriterte områder i Hedmark. Han fikk et sterkt møte med eks-sauebonde Marianne Hermansen Meidell fra Løten, som i høst leverer all sauen til slakt fordi hun ikke holder ut med rovdyrtapene.


Elisabeth Gjems, Widar Skogan og Marianne Hermansen Meidell.

Widar Skogan (KrF) er statssekretær i Landbruks- og matdepartementet, og ble med Hedmark Bondelag på reise i Hedmark i områder som på papiret er prioritert til beite. 
Rovdyrangrepene flytter seg nå til prioriterte beiteområder, hvor sauene tidligere var trygge for rovdyr. Stikk i strid med Stortingets vedtak endrer rovdyrkartet i Norge seg. 
År etter år ligger bestandene av både ulv og jerv langt over målet, og Hedmark Bondelag kom med klare utfordringer til Skogan gjennom dagen: Hva er regjeringens plan for å komme ned på bestandsmål? Hvordan skal vi greie å opprettholde beitebruket i de områdene som er prioritert til beite?

- Vi møter stadig oftere byråkratiske feller og krinkelkroker, som hindrer en effektiv forvaltning og oppfølging av det som er vedtatt politikk. Derfor øker forekomsten av ulv utenfor ulvesonen, uttalte Elisabeth Gjems.

Hun viste til at rovdyrskader på sau har vært omfattende også inneværende sommer. Om tapstallene samlet sett går noe ned, er det fordi det slippes færre sau på beite i de områdene som har vært hardt rammet gjennom flere år.

Besøket gikk til to kommuner: Rendalen og Stange. Tallenes tale er tydelig her:
I 2001 talte saueholdet i Rendalen 3956 dyr, og i 2018 var det gått ned til 2057. I Stange er de tilsvarende tallene 2696 i 2001, mot 1071 i 2018. Altså nær en halvering i Rendalen, og langt over halvering (reduksjon på 60 prosent) i Stange.

Det er nå påvist at et ulvepar har tilhold i Nord-Østerdal – i beiteprioritert område. 

- DNA-tester viser at det er en hannulv fra Kynnareviret og ei tispe fra Deisjøreviret. Altså er dette ikke genetisk viktige ulver. Likevel drøyer det med fellingstillatelse, sa Gjems.

Hedmark Bondelag viste følgende eksempler på byråkratiske snubletråder i forvaltningen:

  • Genetisk viktige individer.
  • Endring av lisensfellingsperiode, slik at det blir kortere tid på høsten.
  • Bevaring av rovdyr i prioriterte beiteområder.
    • Ønske om gentesting av ulvepar i Nord-Østerdal
    • Bruk av store ressurser på å omstille beitebruket i Rendalen.
    • Bevaring av ynglende binne i beiteprioritert område i Trøndelag. 

Rovdyrutviklingen står i skarp kontrast til landbruks- og matminister Olaug Bollestads utsagn på Norges Bondelags årsmøte 5. juni i år: «Det skal ikke være rovdyr i beiteprioriterte områder.»


Widar Skogan og Marianne Hermansen Meidell.

En som har fått føle dette på kroppen er Marianne Hermansen Meidell (36) fra Løten. 

Hun startet sin karriere som sauebonde for åtte år siden, og gjorde seg raskt bemerket:

- Jeg blogget og var høy på livet som sauebonde, og var virkelig en superpositiv gårdbruker de første fem årene, fortalte hun til Skogan og øvrige inviterte tilhørere på Egerom i Vallset.

Hun la alt inn på å bygge opp en solid besetning, og har de siste årene ikke hatt et eneste dødfødt lam.

Perioden ute på beite skal være et høydepunkt i året for både sauene og for bonden, men slik ble det ikke for henne. Det første året mistet hun 25 prosent av besetninga til ulv. Tapstallene har blitt bedre, og fjor gikk det bra helt fram til siste kvelden før sanking, men som hun sjøl sier:

- Ett dyr tapt er ett for mye. Jeg greier ikke å gå å bære disse bekymringene døgnet rundt lenger, sa hun, og fortalte at hun var på tilsyn på beitet stort sett hver dag gjennom sommeren, og at ferie var helt utelukket.

Hun føler noe er feil når sauebonden får seg forelagt et beregnet normaltap, som en liksom må ta høyde for.
Tapet som skjedde siste natta i fjor sommer ble ikke fullt ut dekket. De søyene hun mistet som ikke var dokumentert tapt, gikk under normaltapet.

- Når jeg får dette svaret, får jeg en følelse av at jeg liksom juger. Det vil jeg ikke bli med på, sier hun, og viser til at det er flere i samme situasjon som henne:
- I fjor sluttet to sauebønder nord i Løten, i år er det tre. 

Hun er redd for å bli oppfattet som survete, for det er så langt unna den personen hun er.

- Men jeg har tatt et valg, og i januar startet jeg i stedet med ammeku. Jeg var heldig å få tilbud om å kjøpe en besetning i forbindelse med et gårdssalg. Følelsen jeg går med nå er ganske delt: Jeg er glad for at jeg kan drive en annen produksjon som jeg også finner veldig meningsfylt. Samtidig er jeg lei meg, for jeg ville ikke tape for ulven, sa Hermansen Meidell.

Skogan fikk gjennom dagen høre en rekke foredrag som tok tak i ulike aspekter ved rovviltforvaltningen: 

Korte utdrag/nøkkelpunkter: 

  • Gaute Nøkleholm, almenningsbestyrer i Romedal og Stange Almenninger: Klima- og miljødepartementet forsvarer politikken sin med at sauetapene går ned. Det er useriøst og uakseptabelt – fake news på linje med Donald Trump. Alle vet at tapene går ned fordi beitebruken utraderes i rovdyrområdene. Klima- og miljødepartementet har et troverdighetsproblem, både når det gjelder juridisk grunnlag og når det gjelder å gjennomføre den politikken som er vedtatt av Stortinget. Ulv er ikke en ansvarsart fror Norge. Likevel legges ensidig Bernkonvensjonen til grunn. Hva med Landskapsvernkonvensjonen? Rovdyr forårsaker et stort tap av artsmangfold i kulturlandskapet.


Gaute Nøkleholm og Yngve Rekdal

  • Yngve Rekdal, seniorrådgiver i NIBIO: 45 prosent av Hedmarks areal er godt/svært godt egnet til utmarksbeite. Hedmark har beitekapasitet til over 591.000 dyr. I 2015 var det 195.000 saueenheter på utmark i Hedmark. Dyretallet på beite i Hedmark kan med andre ord tredobles. 24 prosent av rødlisteartene i Hedmark er knyttet til beitelandskap. Likevel ser vi at beitet går ned. Vi må ikke sløse med ressursen som finnes i utmarka. 


Geir Magnar Lillehov

  • Geir Magnar Lillehov, leder for skadefelling og lisensfelling i Stange: Det mangler grunnlag for å endre lisensfellingsperioden for ulv slik som Klima- og miljødepartementet har vedtatt. Påstanden om at genetisk viktige ulver oftest dukker opp om høsten finner jeg ikke dekning for. Jeg spør om vedtaket er resultat av at departementet og/eller statsråd Ola Elvestuen ønsker å gjennomføre sin egen politikk framfor å løse oppdraget gitt av Stortinget. Mye tyder på at Klima- og miljødepartementet ikke makter en omstilling fra en historisk vernerolle til en forvaltningsrolle. Skal da ansvaret for rovviltet fortsatt ligge i KLD?

Sistnevnte moment tok statssekretæren i Landbruks- og matdepartementet (LMD) tak i.

Han sa at den historien han her fikk høre, var noe annet enn hva som ble vektlagt før beslutningen ble fattet. Da ble muligheter for felling på sporsnø om våren fremmet som en betydelig fordel.

- Jeg tror jeg hadde hatt andre argumenter nå. Ingenting er hogd i stein, og vi må kunne ta opp igjen det som ikke fungerer. Innsalget den gangen var at det skulle gavne beitenæringa, sa Skogan.

Skogan var også ærlig på at rovdyrforvaltningen er en betent sak mellom LMD og KLD. Han omtalte det sågar som nesten ukentlige «trefninger», om enn med et visst glimt i øyet.

- Uansett er det en dreining i regjeringen nå, med en økt forståelse for landbruk. Vi er helt tydelige på at bestandsmålet for ulv skal nås, sa han.

Samtidig viste han til at trender som blant annet NOAH og andre aktivistorganisasjoner står for, også har påvirkning i regjeringen.

- Det er noen politiske partier som spesialiserer seg på visse trender – uten at jeg skal nevne navn, sa Skogan.


Elisabeth Gjems, Bjørn Halvor Granrud, Widar Skogan og Oluf Maurud (Innlandet KrF). 

Etter besøket på Hedmarken gikk ferden til Rendalen, hvor Skogan først fikk besøke den 30 år unge sauebonden Bjørn Halvor Granrud på Bergset. Granrud har en stor besetning, som han har fullt og helt på innmark på grunn av rovdyrproblemene.

Etterpå møtte statssekretæren Karstein Hove Bergset og Stein Ola Undset, som begge gir seg som sauebønder.

Hove Bergset satset og bygde nytt sauefjøs i 2013, i tråd med positive politiske signaler. Samtidig økte rovdyrproblemene, og han har de siste årene fraktet sauene til beite på Hanestadkjølen, Spekedalen og Budalen. Sistnevnte område er i Midtre Gauldal i Trøndelag.

- Jeg har søkt om erstatning på til sammen 1986 dyr i perioden 2003 til 2018, og har vært oppe i 2100 timer i tilsyn på én sommer. Jeg har vært med på alt Fylkesmannen har foreslått av tiltak, men jeg innser at dette ikke går lenger. Derfor er gården min nå lagt ut for salg, og jeg flytter med familien til Førde, fortalte Hove Bergset.

Stein Ola Undset fortalte statssekretæren at han har hatt en tapsprosent på 30, 25 og 20 de siste årene.

- Siden jeg har drevet med både ammeku og sau, har jeg bestemt meg for å avslutte sauedrifta, og utvide ammekuprodusjonen, fortalte han.


Karstein Hove Bergset, Hege Svendsen (leder i Rendalen Bondelag) og Stein Ola Undset.

I Rendalen deltok også Statens Naturoppsyn med foredrag om ulvens adferd og bevegelsesmønstre.

- Vi observerer at Rendalen er et attraktivt område for ulv. Det skyldes trolig at det er lite barrierer i terrenget, og at ulven har god tilgang på de fire hjortedyrene, sa rådgiver Thomas Holm Strømseth.

Ingvald Landet, som er rovviltansvarlig i Hedmark Bondelags styre, la blant annet vekt på følgende i sitt innlegg til forsamlingen:

- Naturmangfoldlovens § 18 gir hjemmel for felling både innenfor og utenfor ulvesonen. Det er grunnlag for felling innenfor ulvesonen med hjemmel i §18b fordi det er uholdbart store skader på beitedyr utenfor sonen. Det er ingen begrensinger i regelverket som tilsier at felling etter Naturmangfoldlovens §18b må skje i samme geografiske område som skade har skjedd. Det er den samlede størrelsen på ulvebestanden som gir et vandringstrykk mot de beiteprioriterte områdene.
Han hadde tre krav: 

  • Politikerne må ta grep om forvaltningen og sørge for at stortingsforliket gjennomføres!
  • Vi må ha en klar plan på hvordan beitenæringa i Hedmark skal gjenopprettes!
  • Vi må ha en tydelig plan på hvordan forvaltningen skal holde de beiteprioriterte områdene fri for skadegjørere!


Ingvald Landet.


 

Arbeidskraft i matproduksjon

Grunnlaget for matproduksjonen legges de neste ukene, og mange er spente på om det er nok hjelp å få tak i nå, og ikke minst når det skal høstes i sommer og senere i høst.

Eierskiftekurs høsten 2020-vinter 2021

Oppland Bondelag og Hedmark Bondelag inviterer til kurs i eierskifte tre steder i Innlandet høsten 2020 og vinter 2021. Korona-viruset stopper alle møte- og kursvirksomhet nå, men vi håper ting skal normalisere seg til høsten.

Fullt gjennomslag i tilskuddssak

Harald Finden, Henrik og Hans Mikal Kise unngår å miste produksjonstilskudd på over en halv million kroner etter at Landbruks- og matdepartementet snudde etter påtrykk fra Bondelaget. – En gledens dag. Vi har nå fått erfare hva det betyr å være medlem i en organisasjon som har innflytelse, sier Harald Finden.

Det er mange utenlandske arbeidstakere i grøntproduksjonen.

Utenlandske arbeidstakere og koronaviruset

For å bremse spredningen av koronaviruset, innfører flere land nå restriksjoner på reiser. Dette kan ha stor innvirkning på produksjonen i landbruket, som har mange utenlandske arbeidere.

Spørsmål og svar om koronaviruset

Her har vi samlet relevant informasjon om landbruket og koronaviruset på ett sted så det skal bli lettere for deg å finne fram. Siden oppdateres fortløpende.

Koronavirus og dyr

Mattilsynet vurderer situasjonen slik at koronaviruset ikke utgjør en fare for dyrehelsen i Norge. Norske dyr utgjør heller ikke en smittekilde for mennesker.

Våre samarbeidspartnere