- Bra forhold for mjølk- og kjøttproduksjon

Publisert

Blant historiske hus og graskledde lier i Vågå, driver Ole Tronn Anderssen med mjølk- og kjøttproduksjon. Her er god tilgang på gras fra både bratte og flate jorder og gode beitemarker rundt garden og innover fjellet.

Ole Tronn Anderssen foran kua som beiter bratte jorder i Vågå

Vågå ligger ganske så midt i regionen Midt- og Nord-Gudbrandsdalen. Selv om det er islett av korn og potetproduksjon her, er det gras og store beiteområder som dominerer denne regionen. Derfor er også husdyrproduksjonen på storfe og sau stor her - dyr som kan omdanne graset til mat.

Historisk sus

Noe annet som vi ser mye av her i Vågå er gamle tømmerhus. Vi befinner oss på historisk grunn. - Sandbu har historie helt tilbake på 1100-tallet, forteller Ole Tronn Anderssen, og Sandbu var tidligere en adelsslekt med Ivar Gjesling som lendmann for kong Magnus Erlingsson.

Garden Sandbu ligger fint til oppi lia rett sør for Vågå sentrum på ca 400 moh, og det fredede tunet på Gammel-Sandbu ligger et steinkast ovenfor gardstunet til Ole Tronn.

Gammel-Sandbu i Vågå

Men selv om vi fort kan fordype oss i historie i slike omgivelser, er det mjølk- og kjøttproduksjon vi skal se mer på i dag.

Fra løsdriftsfjøs i 1978 til robotfjøs i 2017

Det var foreldrene til Ole Tronn som kjøpte garden på slutten av 70-tallet. De startet, som de første i Gudbrandsdalen, med løsdrift allerede i 1978, og var også de første i Vågå med melkerobot i 2004. Ole Tronn tok over garden i 2016 og bygde året etter nytt kufjøs med ny melkerobot. – Jeg er interessert både i mjølkeproduksjon og kjøttproduksjon, sier Ole Tronn, - derfor har jeg omgjort gamlefjøset til ammekuproduksjon, samt oppfôring av oksene.

To småkalver koser seg i bingen sin.

Sandbu:

55 årskyr, 20 ammekyr
Alle oksekalvene fôres fram til slakt
Totalt 220 storfe
Produserer 500 tonn mjølk og 25 tonn storfekjøtt
Ammekua går med kalven sin som får all mjølka fra ammekua
Mjølkekua mjølker for Tine
300 dekar eid og 300 dekar med grasareal der graset kjøpes på rot

Mange anlegg for videreforedling av mjølk i Gudbrandsdalen

Mens ammekua gir all mjølka si til kalven, er det Tine som får mjølka fra mjølkekua. – Tine har stor aktivitet i Gudbrandsdalen, sier Ole Tronn, - med anlegg både på Frya, Tretten, Dovre og Lom/Skjåk. – I tillegg har vi bedriften Heidalsost i nabokommunen, sier han. Og hvis vi igjen kan komme inn på historie, er det jo fra Gudbrandsdalen rauosten kommer fra, påpeker han.

Rolig stemning i løsdriftsfjøset

Angus fra Jotunheimen

-Vi har ulike raser av ammeku, fortsetter Ole Tronn, - men etter hvert har det blitt mest av rasen Aberdeen Angus, og denne har vi planer om å gjøre litt mer ut av på garden, under merkenavnet Angus fra Jotunheimen, sier han. Angus er hardfør og har gode produksjonsegenskaper, og egner seg godt i fjellbygda Vågå.

Angus på nyrydda beite

God hjelp på garden

Ole Tronn overtok gården sammen med samboer Renate og hennes sønn, og dermed er det en familie på tre som bor på garden. Og utpå vinteren kommer det to til, skal vi tro en stolt vordende far.

Ole Tronns foreldre, som bor en kilometer lenger opp i lia, er begge aktive på garden. – Det er uvurderlig hjelp på garden, sier Ole Tronn. Han jobber nemlig også som regnskapsfører i Snøhetta Regnskap i 50 % stilling, og da blir det hektisk i perioder. Han er også medeier i det lokale Snøhetta Regnskap-selskapet.

Rundballepressing innimellom regnskurer

Ekstra hektisk er det denne dagen i midten av juni da vi besøker Sandbu. Ole Tronn tripper litt, og det skjønner vi godt. Vi er kommet midt i førsteslåtten og sola og regnbygene konkurrerer om oppmerksomheten. – Jeg har mye gras som ligger i ramser og venter på å bli pressa og pakka, sier Sandbubonden. – Jeg håper å få berga fôret før det kommer noen lokale skurer, sier han.

Ole Tronn kjøper en del gras på rot nedpå Sjoa, og både der og på de flate jordene i dalbotnen i Vågå truer elva. – Her kan dere se hvordan elva flommer over dyrkamarka, sier Ole Tronn og viser jorder som delvis ligger under vann etter flommen. – Dette gjør det utfordrende å drive produksjon på de ellers så fine flate jordene i dalbotnen, fortsetter han.

Det er Ottaelva som renner i dalbotn her. Den kommer fra Vågåvatnet og renner videre ut i Gudbrandsdalslågen.Paradoksalt er området vi er i mer kjent for tørke. Lenger nordvest i Ottadalen finner vi nordens Sahara – Skjåk. Denne dagen kan vi derfor se både oversvømte jorder og vatningsvogner som går for fullt.

Til venstre ser vi rester etter flommen, til høyre Ottaelva som er stor

Mens ei flomstor Ottaelv gir bra med væte i dalbotn, går vatningsvogna for fullt i bakkene.

Nydyrking

Gudbrandsdalen er kjent for markante fjellområder, både spisse Jotunheimfjell og snillere Rondanetopper. Og fjellområdene ligger rundt oss på alle kanter. Sandbugarden har seter med dyrkamark og beiteområder ved Randsverk, og ei seter i Veolia i Sjodalen der ammekua går om sommeren.

Mens Ole Tronn tar i veien med kombipressa og kjører om kapp med regnbygene, får vi være med førådsmann Lars Ole på en rundtur litt opp fra garden. Her kjører vi forbi gammel-Sandbu med sine freda bygninger. Lenger opp ser vi en flokk Angus som går på nyrydda beiteområde. Og enda litt lenger inn ser vi gardens nydyrkingsprosjekt. Mye stein skal fjernes, og når dette er ferdig, kan Ole Tronn legge til 20 nye mål dyrkamark til garden.

Her skal mye stein fjernes og ny jord dyrkes.

Vinterfôret i rundballer og silo

Ole Tronn legger gras både i rundballer og i tårnsilo. Når dagens rundballing er over, blir resten av førsteslåtten lagt i silo. -Førsteslåtten er på det jevne, men noen steder ser han at det har vært litt for tørt i vekstperioden, forteller han.

Men denne dagen kommer det regn...... Dessverre kom det ei skur før Ole Tronn ble ferdig med pressinga. – Da blir rundballene våte, og det blir dårligere fôr, sier han, - kanskje må jeg ta ei pause og vente på at det tørker opp igjen. Men han ser ikke helt svart på det; – Dette gjør godt for de jordene vi er ferdige på, for som sagt har det vært veldig tørt ellers her, sier han.

Ole Tronn presser nå rundballer på et jorde nede på flata langs RV 15. Han bruker ei kombipresse, det vil si at han både presser og pakker på en gang. – Dette er rasjonelt, men det er klart det blir tungt i de verste brattene, sier han. – og det er jo det vi har mest av her i Gudbrandsdalen. - Rundballer er mer effektivt å transportere når det blir litt avstander, fortsetter han.

Det piper i styringssystemet i traktoren, og pressa er full. Nå er ballen ferdig pressa, og bak her kan vi se pakkeren bakerst på pressa setter i gang med å pakke inn rundballen. Resultatet er ferdig innpakkede grasballer rundt om på jordet som han transporterer opp på garden når han er ferdig. Og vinterfôret er berga, sjøl om noen av ballene nå inneholder mer vann enn ønskelig.

Regnskurene kommer fra vest, og ramsene med gras skulle vært pressa og ferdig innpakket.....

#pantboksen

Denne dagen, midt i juni, har vi fått være med å se pressing og pakking av rundballer på et jorde som ligger mellom RV15 og Vågåveien inn mot Vågåmo som er sentrum i Vågå. Det betyr mye trafikk, og en ting han ikke liker med det er bokser han finner på jordet. – Hver vår går vi igjennom graset og plukker tomme øl- og brusbokser som folk har kastet i fra seg fra bilvinduet, sier han frustrert. – Jeg tror ikke de skjønner hva dette kan bety for dyra. - Blir boksen med i fôret og den havner som små kvasse kniver på fôrbrettet, kan dyret som får det i seg i verste fall dø, en smertefull død, forteller han. Mens vi står og snakker om dette, kommer det en bobil og parkerer ved siden av jordet. De er klare på at søpla tar de med seg videre. – Dette har ingenting på jordet å gjøre, sier de.

Norges Bondelags kampanje #pantboksen dras også igang nettopp denne dagen, og vi får med oss en klar oppfordring fra Ole Tronn: - jeg håper folk tar ansvar og tar med seg bokser og anna søppel og leverer det der det hører hjemme.

Et godt landbruksmiljø i Vågå

Ole Tronn er medlem i Sel og Vågå Bondelag. Der har han også tidligere vært kasserer noen år, noe som passer godt for en regnskapsfører. – Det er mange som har satset på landbruket i Vågå og det er et veldig godt landbruksmiljø i bygda, sier han.

Nord-Gudbrandsdal

Regionen består av kommunene Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom og Skjåk. I disse kommunene betyr landbruket mye for verdiskaping og sysselsetting. Regionen har betydelige grasarealer og det drives hovedsakelig med husdyr (mjølk/kjøtt) og aktiv bruk av utmark. Området har fl ere nasjonalparker og tamreindrift betyr en god del. Det produseres en del korn i Sel. Skjåk er stor på svin, mens Lesja og Vågå er store på mjølk. Skjåk almenning er en stor aktør i skogbruket.

Midt-Gudbrandsdal

Regionen består av kommunene Sør-Fron, Nord-Fron og Ringebu. Regionen har hovedsakelig husdyrbruk (mjølk/kjøtt) med aktiv bruk av utmarka og fortsatt noe aktiv seterdrift. Regionen er stor på sau og Ringebu er en av de fem store kommunene i Oppland når det gjelder mjølkeproduksjon. TINE-meieriet på Frya betyr mye for landbruket og er en stor arbeidsplass. Ellers er det mye hyttebygging. Næringene landbruk, reiseliv og kultur samarbeider godt på fl ere områder. Avvirkningen i skogbruket er relativt stabil, og det er flere små sagbruk i regionen i tillegg til det større Fåvang sag.

Kilde: Fylkesmannen i Innlandet