Hedmark Bondelag foreslo CRISPR som en sak på årsmøte-agendaen. Her er storparten av Hedmark Bondelags delegasjon på årsmøtet: Harald Håkenrud, Ingvald Landet, Ivar Midtdal, Lars Opsal jr, Margrete Nøkleby, Guro Thorkildsdatter Alderslyst, Berit Grindflek, Ivar Sund, Anne-Mari Stenseth, Anne-Lise Brenna Ording, Kjerstin Lundgård, Gunnar Løfsgård og Erling Aas-Eng.

Erling Aas-Eng la fram saken om CRISPR-teknologien for årsmøtet, og tok utgangspunkt i følgende:

Den norske genteknologiloven omtales ofte som «verdens beste». Den skiller seg fra andre lands lover fordi den i tillegg til risiko for helse og miljø også skal vektlegge samfunnsnytten, etikk og bærekraft som selvstendige vurderingskriterier. Vår oppgave er å forvalte naturen på en bærekraftig måte, der mattrygghet og rene produkter er viktig for oss og kan bli et konkurransefortrinn.

Norske bønder har inntatt en føre-var-holdning ved å si nei til bruken av genmodifiserte organismer i all matproduksjon. Årsaken til dette er den store usikkerhet knyttet til hvilke konsekvenser dette kan ha for mennesker og miljø på lang sikt. Nå har debatten om CRISPR-teknologien kommet opp. Denne teknologien representerer et taktskifte innenfor plante og husdyravlen globalt med de muligheter som her gis for raske redigeringer av genmaterialet. For den norske bonden og det det unike norske avlsmiljøet er det avgjørende å få rammet inn bruken av CRISPR-teknologien raskt. Bruken av teknologien i avlsarbeidet internasjonalt, utfordrer det norske avlsmiljøets konkurransekraft og eksportmuligheter for norske plante- og husdyrgener. Hedmark Bondelag ber derfor om at Norges Bondelag setter CRISPR-teknologien på sakskartet så raskt som mulig.

Vi mener at det er mange forhold som bør drøftes rundt anvendelsen av CRISPR-teknologien for å ramme inn anvendelsen av denne:

  • Fordelene og ulempene ved teknologien
  • Regelverket nasjonalt og internasjonalt
  • Behov for forskning for å øke kunnskap og være bedre skikket til å vurdere konsekvenser som økonomi, matsikkerhet, bærekraft, miljø, helse, samfunnsnytten og skadepotensial.
  • Hvis CRISPR-teknologien tillates, hvordan kan dette handteres for å ivareta «føre var holdningen»? Etiske spørsmål knyttet til CRISPR-teknologien bør drøftes og forskes på.
  • Forbrukerens ønsker og forventninger: – Vil det være et konkurransefortrinn å ha «CRISPR-frie produkter», eller vil forbrukeren sette pris på de fortrinn denne teknologien kan gi?
  • Internasjonal konkurranse og mulighet for avlsframgang med CRISPR-teknologien

Spørsmålene som kommer opp er mange, og det vil være flere spørsmål som vil bli reist. 

Hedmark Bondelag mener at tiden er inne for å ta diskusjonen og ber Norges Bondelag starte debatten i årsmøtet juni 2017.

Etter at Aas-Eng hadde lagt fram saken, var det forberedte innlegg fra følgende personer:

  • Trygve Roger Solberg, avlssjef i Geno
  • Aina Bartmann, Nettverk for GMO-fri mat og fôr