Slik lyder de tre enstemmig vedtatte resolusjonene, som ble utarbeidet i kjølvannet av generaldebatten på årsmøtet:

 

Ja til pels? Ja til norsk pelsdyrhold!

Norsk pelsdyrnæring har ryddet opp i kritikkverdige forhold i dyreholdet. Pelsdyr er en viktig renovatør i landbruket, og nyttiggjør seg av blant annet restprodukter fra slakterier, som ellers måtte bli håndtert som spesialavfall. Etterspørselen etter skinn fra pelsdyr er stor, også i Norge. Så lenge det er tillatt å selge pelsdyrprodukter i Norge, mener Hedmark Bondelag at vi må opprettholde norsk pelsdyrproduksjon.

 

Økt norsk kjøttproduksjon på norske ressurser

Forbrukerne etterspør mer norskprodusert storfe- og lammekjøtt. Hedmark har de beste naturgitte forhold for å øke produksjonen av storfe- og lammekjøtt. Likevel er dette vanskelig, siden økningen i antall rovdyr har begrenset bruken av beite sterkt; den viktigste fôrressursen for å lykkes økonomisk i disse produksjonene. Hedmark Bondelag krever at rovdyrforliket i Stortinget må oppfylles. Bestandsmålene må være et maksimum for antall rovdyr. Grenseflokkene av ulv må inkluderes i bestandsmålet, og skadegjørere må tas ut raskt. For kulturlandskapet er dessuten beitedyr avgjørende for å hindre gjengroing. I miljøforvaltningen er det en konflikt mellom bevaring av rovdyr og bevaring av kulturlandskapet – der beitedyra står i midten.

 

Vi trenger mer korn!

Hvis en skal nå målet om 20 prosent økning i matproduksjonen på 20 år, slik landbruks- og matmeldingen legger opp til, kreves det en satsing på norsk kornproduksjon både til mat og dyrefôr. Det må til en økning av kornarealet på 800.000 dekar for å nå dette målet. Utviklingen går i dag i motsatt retning. Kornarealet har blitt redusert med ca 30.000 dekar årlig de siste ti årene. Lønnsomheten i produksjonen må opp, og nedbygging av jord må reduseres for å snu utviklingen. Investeringstilskudd til grøfting og nydyrking er tiltak som Hedmark Bondelag dessuten mener vil gi produsenter i næringen fornyet optimisme.