Her kommer Ella!

Sissel Langørgen tok med ungdommene en runde rundt på gården. Og det første de fikk oppleve var kyrne som slippes ut på beite. Hun presenterte hver enkelt av de 14 kyrne sine som elegant kom ut på "kutråkken" bak fjøset. Alle kyrne hos Sissel har navn. Og de går ute 16 uker i året. Kravet er minst 8 uker. De får grønt gras hele sommeren. Da blir de ganske løse i magen, men neste uke skal fjøset vaskes og kyrne klippes før de settes inn og rundballefôringa starter.Julie fra Senterungdommen hilser på de minste kalvene.

Sissel sin gård bidrar

Fra gården selger Sissel rundt 9 tonn poteter og mange var innom gården mens vi var der for å kjøpe potet. 9 tonn poteter er årsforbruket til 470 personer. 97 tonn melk produseres på gården og det er årsforbruket til 1075 personer. 3 tonn storfekjøtt herfra gir kjøtt til 230 personer. Oksekalvene selges når de er 12 uker gamle til andre gårder for videre oppforing til de slaktes ca 15 måneder gamle. Gården selger høy, småsekker ved, tømmer til papirproduksjon og ikke minst mestring og sjøltillit til fem elever gjennom Inn på tunet. Sissel fortalte om CO2-avtrykket fra kyrne her mot kjøttfe f.eks i Brasil. Kyrne her som er av rasen Norsk Rødt Fe produserer både godt med melk og godt med kjøtt. Kombikua, som den kalles, gir et mye mindre CO2-avtrykk. Den utnytter graset godt.Flott landskap å beite i!

150 sopparter befinner seg i beitene til Sissel

I tunet durte det ikke bare inn potetkjøpere og elektrikere mens vi var der. To mykologer (soppeksperter) dukket også opp. De samler inn og artsbestemmer beitesopp for NTNU. I beitene til Sissel er det rundt 150 sopparter, og nesten halvparten av dem er så utrydningstrua at de er på rødlista. Så hvis beitene hos Sissel ikke lenger blir brukt til beiter, så vil et stort artsmangfold som ikke er enkelt å få øye på med det blotte øye, forsvinne.Fylkesleder i Sør-Trøndelag Bondelag leder an ungdomspolitikerflokken i kulturlandskapet!

Matjorda og Den norske modellen

Hvorfor er det norske landbruket på topp når det gjelder minst mulig bruk av antibiotika? Og hvordan kan vi ha landbruk i hele det lagstrakte landet? Og ikke minst hvorfor må vi ta vare på den matjorda vi har? 3% av landarealet i Norge er dyrka jord. Av denne jorda er det bare halvparten som kan brukes til korn. 1/3 av den jorda ligger slik til at den kan brukes til matkorn. Korn som dyrkes over 150 moh rekker ikke bli modent, og kan blir til fôrkorn. Det tar 1000 år å danne et godt matjordlag. Det er det øverste laget. Det matjordlaget vi har nå ble dannet under forrige istida. Matjordlaget henger sammen med jordlagene under. Vi vet ikke sikkert om matjorda kan flyttes på - det er ikke forska nok på det, sa fylkesleder i Sør-Trøndelag Bondelag, Lars Morten Rosmo, til ungdommene. Så vi må tenke oss om når matjord blir foreslått bygget ned.

Den norske modellen med markedsregulering, importvernet, juridiske og økonomiske virkemidler er viktig for å ta vare på et landbruk i hele landet og for å beskytte oss mot f.eks multiresistente bakterier med et aktivt tollvern. I Norge så har vi en markedsregulering som passer på at det verken produseres for mye eller for lite av kjøtt og melk. Det settes i gang tiltak både når det blir for mye og for lite av produkter. Hvordan vi vil ha landbruket i Norge forhandler vi gjennom jordbruksforhandlingene om våren. "Ja, jeg tuller helt av i studiene når det pågår, for jeg må følge med hva som skjer" utbrøt en engasjert Mari Vold fra Grønn Ungdom.Her går det beitedyr hver sommer. Likevel må vi hjelpe til noe og rydde bort krattet som dere ser nede i kanten der, fortalte Sissel Langørgen. Bare i løpet av 2-3 år er gjengroinga i gang hvis krattet ikke holdes nede.På den andre siden av gjerdet har det ikke gått beitedyr på 10-15 år.

Har dere kjæledyr?

Rådgiver i Sør-Trøndelag Bondelag, Berit Sølberg, fortalte ungdommene om nettverk for unge bønder i Sør-Trøndelag og satsinga som Fylkesmannen har hatt på det. Det er slik nå at ingen tar over gården lenger fordi de føler at de må. De unge som i dag tar over gårder, gjør det fordi de er interesserte i gårdsdrifta og ser muligheter i den. Hvordan har du det hvis ikke kjæledyret ditt kommer hjem/kommer bort? Berit var innom hvordan bonden har det når dyr kommer bort, kanskje finner det ihjelrevet av rovdyr. Sauefllokker i Norge kan ikke gjetes på samme måte som i land lenger sør. Våre sauer går i utmark, og typen sau er mer "individualister" - de kan gå i sin faste rute eller faste område med lammene sine år etter år. De fleste bøndene er sammen i beitelag og går på omgang tilsyn - de aller fleste går hver dag, og rapporterer til de andre f.eks gjennom facebook-grupper hva de har observert. For at hvem som helst i beitelaget skal vite hvor mange lam ei søya skal ha med seg, så bruker de fargekoder. En farge for ett lam, en annen for to og tre lam.Hele gjengen samla på Høstadkammen med god utsikt utover Byneset.Mari i Grønn Ungdom kaster jurkluter - det ble tid til tevling på tampen av dagen!Daniel i Senterungdommen sikter inn hesteskoen i hesteskokastinga.Grønn Ungdom har lesset opp staur til staurbæringa. Tilslutt ble det Senterungdommen som gikk av med seieren i den uhøytidelige fir-kampen mellom ungdomspartiene.Ut på tur på Høstadsanden gård i flott landskap på Byneset.