Hans Kristian Berge tok utgangspunkt i brevet under da han holdt sitt innlegg i generaldebatten i årsmøtet i Norges Bondelag 2025;

Jeg mener at avløsertilskuddsordningen er foreldet og bør gjennomgås. Slik ordningen er nå favner den ikke om alle produksjoner som bør være innunder den. Denne ordningen tror jeg ble laget i en tid hvor husdyrbrukene var mindre og helårs- planteprodusenter/ leverandører fortsatt ikke var vanlig.

Fra landbruksdepartementets side har jeg kopiert fire avsnitt i kursiv:

«Formålet med tilskudd til avløsning er å legge til rette for at foretak med husdyr skal kunne ta ferie og få ordnet fritid og hjelp til avlastning, gjennom å bidra til finansiering av leid arbeidskraft.»
«Med «avløsning» menes de arbeidsoppgaver som det ikke er uvanlig at gårdbrukere selv utfører. Det skal legges et objektivt avløsningsbegrep til grunn. Det vil si at man ikke skal legge til grunn hvilket arbeid den enkelte bonde utfører, men arbeid som bønder flest utfører i husdyrdriften. Avløsning er ikke avgrenset til tradisjonell fjøsavløsning. Begrepet avløsning omfatter bare selve tjenesten, og ikke varer som eventuelt blir benyttet»

Når man leser videre hva som legges i ordet avløsning mener jeg det synliggjør godt hvorfor andre helårs- produsenter/ leverandører også bør komme inn under ordningen.
«Avløsning omfatter blant annet

  • tradisjonell fjøsavløsning
  • saueklipping
  • klauvskjæring
  • vedlikehold av driftsbygning i form av for eksempel maling eller snekkerarbeid
  • rundballepressing
  • jordarbeiding
  • spredning av husdyrgjødsel
  • gjerdehold
  • beiterydding
  • frakt av dyr til og fra beite mv.»

Etter min mening «beviser» det at rundballepressing, jordbearbeiding og vedlikehold av driftsbygninger gir grunnlag for denne støtten, at dette ikke handler om dyrene, men om bonden. Altså ikke dyrevelferd, men bondevelferd.

Jeg har selv drevet med kylling og opplever dagens ordning som svært urettferdig. Det snakkes stort om viktigheten av velferdsgoder i landbruket. Jeg kan ikke forstå annet enn at planteproduksjon også er en viktig del av landbruket, og behovet for ferie og fritid er ikke noe mindre for disse produsentene. Rekruteringen av gartnere til grøntnæringen er også skremmende lav, så det er på høy tid at velferdsordningene også kommer inn her.

Hvis jeg bruker meg selv som eksempel har vi ca 300-350 leveringsdager i året fra gartneriet vårt. Produksjonen må følges opp hver dag, på samme måte som ett fjøs. Vi er 5 fulltidsansatte pluss 10-15 i sesong. Med levering og stell av planter i produksjon må jeg avtale med helgeavløsning dersom jeg skal av gårde. Hvis jeg skal vedlikeholde driftsbygningene mine må jeg leie inn ekstra folk. Det samme må jeg i våronna når jeg driver jordbearbeiding. Jeg forstår derfor ikke hva som er forskjell på min produksjon mot større husdyrbruk som også har faste ansatte.

For å ta ett annet eksempel kan man også etter forskriften organisere husdyrdriften som ett AS, være eneste lønnsmottager, og kjøre hele avløsertilskuddet ut som egen lønn. Da garanterer ikke tilskuddet engang at det faktisk fører til avløsning, ferie eller fritid. Da syns jeg det rett og slett blir for dumt. Jeg sakser igjen ut fra landbruksdepartementet:
Aksjeeiers inntekter for arbeid utført i foretak organisert som aksjeselskap (AS) regnes ikke som næringsinntekt. Dette innebærer at et AS kan få tilskudd til avløsning for utgifter knyttet til avløserarbeid utført av aksjeeier i dette AS.

Etter min oppfattelse bør forskriften enten endres til at dette handler om dyra og dyrevelferden og endres tilbake til at avløsertilskuddet kun kan betales ut til dokumenterte kostnader ved stell av dyr, eller så MÅ ordet husdyr strykes og planteproduksjon også inkluderes. For slik forskriften nå er skrevet, kan jeg ikke se annet enn at dette er å betrakte som ett klink lønnstilskudd for husdyrprodusenter.