Du kan lese innlegget i sin helhet her:

RMP-tilskudd er viktig for landbruket!
Siden det er første gangen jeg deltar her, så er det kanskje litt kjepphøyt å skulle belære forsamlingen om norsk landbruk. Men det er nå uansett det jeg skal prøve meg på nå da…

Norsk landbruks viktigste oppgaver er ikke å produsere mest mulig mat til en lavest mulig pris. Det tror jeg vi må være ærlige på at det er andre som har bedre forutsetninger til enn oss.

Selvfølgelig skal vi hovedsakelig drive med matproduksjon, og bidra til selvforsyning. Men skal norsk landbruk forsvare sin rettmessige plass, så er det svært viktig at vår matproduksjon skjer på en måte som ivaretar høy standard på blant annet dyrevelferd, naturmangfold, kulturlandskap, klima og miljø.

Norsk matproduksjons største fortrinn er ikke at vi produserer billigst. Det er at vi produserer med høy dyrevelferd, god miljøstandard og lav klimapåvirkning. Derfor må vi også ta vare på de ordningene som gjør dette mulig. Samfunnets vilje til å betale for miljøtiltak er stor. Samtidig må vi passe på at disse midlene faktisk havner i landbruket. Alternativet er ikke at pengene flyttes til andre ordninger i jordbruksavtalen. Alternativet er at de ikke kommer landbruket til gode i det hele tatt.

Derfor må Bondelaget fortsatt ha høye ambisjoner for RMP.

Men å produsere mat med disse høye standardene er som vi alle vet dyrere og mer arbeidskrevende. Derfor er RMP-tilskuddet en viktig forutsetning til å kompensere oss bønder for ulempene, merarbeidet og kostnadene ved å gjennomføre tiltak som bidrar til en mer miljøvennlig produksjon.

RMP-tilskudd bidrar også til å både opprettholde eksisterende driftsmetoder som ellers ville vært avviklet, og samtidig utvikle nye metoder som ikke ville vært lønnsomme eller svært kostbare å prøve ut, uten denne kostnadskompensasjonen.

Jeg tror også at innføringen av de nye miljøkravene ville ført til mye større utfordringer for landbruket og bønder hvis det ikke hadde vært for at mange hadde en viss erfaring med disse tiltakene gjennom frivillige ordninger i RMP fra før av.

Nå høres dette kanskje ut som et argument for at RMP skal kunne brukes til å innføre enda større grad av krav, pålegg og kontroll enn det vi har i dag. Men vi mener det er viktig for næringa at det blir stilt høye krav, både av oss selv og av samfunnet. Bonden svarer gjerne
på krav fra samfunnet, men da trengs det kostnadskompensasjon og midler til å snu praktisk drift og investeringer i en retning som bidrar til en høyere standard.

Derfor er det skuffende og urovekkende at forhandlingsutvalget ser ut til å ha vesentlig lavere ambisjoner på RMP-tilskudd enn staten. Men det er også viktig og bra at forhandlingsutvalget har fokus på at disse pengene skal brukes på tiltak som kommer bonden til gode.