Inspirerte unge og nye bønder!

Tirsdag 1. april arrangerte vi inspirasjonssamling for unge og nye bønder. Her fikk vi mange smakebiter på ulike måter å utnytte gårdens ressurser på og hvilke tilskudd man kan dra nytte av.
Hvis du lurer på å begynne med noe - bare begynn!
Sondre Moskvil, nytt medlem i fylkesstyret, ønsket de ca. 50 ivrige unge og nye bøndene som hadde tatt turen til Gjennestad denne aprilkvelden, velkommen. Etter alle hadde fylt kaffekoppen og satt seg til rette i amfiet startet Lars-Tore Prestrud fra Bygdeungdomslaget kvelden med sine betraktninger rundt det å skulle ta over gården. Han driver stort med poteter sammen med sin far. Han anbefaler og ikke bare lære av familie, men også av andre, slik at man ikke går i "sånn har vi alltid gjort det"-fella. Han hadde også en klar oppfordring til forsamlingen; hvis du lurer på å begynne med noe (les: innen gårdsdrift) - bare begynn!
En orientetring i tilskuddsjungelen
Etter innledningen fikk vi en orientering i tilskuddsjungelen som finnes der ute fra Einar Idland ved landbrukskontoret i Sandefjord. Han viste til Landbruksdirektoratets sider om tilskudd til jordbruk og skogbruk, og anbefalte å bruke disse aktivt. Han minnet særlig om datoene 1. mars og 1. oktober som er telledato for husdyr og arealer i søknad om produksjonstilskudd, med søknadsfrister 15. mars (kun husdyr) og 15. oktober (arealer og husdyr), og oppfordret til å ta kontakt med ditt lokale landbrukskontor ved spørsmål. Etterpå fikk vi høre om hvilke tilskudd Innovasjon Norge kan tilby til bønder. Landbrukstilskuddene og -lånene her er en del av en vid portefølje Innovasjon Norge forvalter, men avsettes hvert år gjennom jordbruksoppgjøret, og det settes regionale prioriteringer for hva penegene skal gå til i samråd med næringa. Håvard Gulliksen, som var Innovasjon Norges representant på samlingen, kunne fortelle at det finnes et eget tilskudd til mindre investeringer for bønder under 35 år som har overtatt gård, et såkalt generasjonsskiftetilskudd med en tilskuddssats opp mot 70 % ved kostnadsoverslag inntil 2 millioner. På grunn av stor etterspørsel og begrenset med midler ligger normalt denne tilskuddssatsen på 40-50 %.
Nettverk og andre markedsmuligheter
Marthe Hillestad driver egen gårdsbutikk like utenfor Stavern. Hun startet med jordbærproduksjon på hjemgården ved siden av butikkjobb for snart 10 år siden, og solgte en del av disse til forbipasserende. Etter hvert utvidet hun med frilandsgris, bygde gårdsbutikk og sa opp sin faste jobb. Nå har hun utvidet enda mer, med produksjonskjøkken på gården, grønnsaker, mais, gresskar og har flere fulltidsansatte gjennom året. Hun ville ikke vært foruten nettverket sitt, Åkerkvinnne, i oppstartsprosessen, og råder alle til å finne noen støttespillere rundt seg, særlig i en oppstartsfase. Hun understreket også viktigheten av å tørre å spørre andre produsenter om hvordan de gjør ting, som du ikke selv får til, og opplever selv en stor vilje til å dele.
Erfaring med avløserordningen ved fødselspermisjon
Anne-Helene Sommerstad-Bruserud driver med gris og hadde akkurat sagt opp fast jobb da hun ble gravid første gang. Hun brukte god tid til å sette seg inn i hvilke muligheter og rettigheter hun hadde gjennom NAV og tilskuddsordningen avløsning ved sjukdom og fødsel som forvaltes av landbruksdirektoratet. - Som bonde og selvstendig næringsdrivende er man sjøl ansvarlig for en vellykket permisjon, og når man er gravid har man 9 måneder på å planlegge dette på, sa hun. Først må du søke om penger hos NAV, deretter kan du søke om tilskudd til resten av den maksimale dagsatsen fra Landbruksdirektoratet. Hun udnerstreker at som bonde så blir du arbeidsgiver når du er i permisjon, og en arbeidsgiver har aldri helt fri. Noe av dyrestellet må du ofte ta sjøl likevel, og det anbefales derfor ikke å ta 100 % permisjon, hvis noe skal skje mens du steller dyrene. Se Anne-Helenes tips i tekstboksen under.
Anne-Helens tips ved svangerskap:
- Hvis mulig, gjør justeringer i regnskapet i forhold til avskrivninger etc. Resultatet i regnskapet danner grunnlag for pengene du får under permisjonen.
- Sett opp plan/årshjul over drifta de
- Få en oversikt over hvilke oppgaver du kan sette bort og hvilke du bør gjøre selv
- Sørg for å varsle landbrukstjenesten om at du vil trenge hjelp fra dem i god tid i forveien
- Ikke ta sjanser underveis, få hjelp til ting som ikke føles greit å gjøre når du er gravid
- Ikke vent med å sykemelde deg til du er knekjørt, du må også lære opp avløsere
- Evaluer prosessen underveis, bør det gjøres endringer/justeringer?
Bruk gjerne Bondelagets "Babycall" også. Dette er en gratis veiledningstjeneste for deg som medlem, hvor du får snakke med de fremste ekspertene våre på spørsmål rundt rettigheter ved graviditet og fødsel som bonde.
Etter innlegget fra Anne-Helene fikk vi litt informasjon om et nyoppstarta prosjekt fra Gartnerforbundet som ønsker å skape det nasjonalt netteverk for unge gartnere, for å sikre rekruttering til den delen av næringa, før det var tid for en god pause med pizza og prat i foajeen.
Samvirkebonden
Veldig mange bønder leverer sine varer til de store landbrukssamvirkene. Ole Andreassen fra Undrumsdal leverer melk til Tine, kjøtt til Nortura og korn til Felleskjøet. Kan kunne fortelle om viktigheten av samvirke i det norske landbruket, med gårder helt ut på den nøgene ø. Samvirkene skal sikre at bøndene får levert og omsatt varene sine for best mulig pris. De norske samvirkene har også fått tildelt rollen som markedregulatorer, og skal jobbe for balanse i markedet, slik at også prisene holdes mest mulig jevne.
Gårdssparing for unge
Da kvelden gikk mot slutten fikk vi litt sparetips fra Landkreditt. De har lansert gårdssparing for unge (GSU) for noen år siden. Det er tillegg man kan spare på toppen av BSU, men disse pengene må gå til kjøp av gård. Da kan du spare inntil 300.000 i BSU og i tillegg 250.000 i GSU, med veldig gode renter. Det avr Heidi Grøstad som pratet for Landkreditt, og hun oppfordret også de unge bøndene til å være litt opptatt av tall. - Det er ofte de bøndene som er litt opptatt av tall som gjør det bra, mente hun.
Amund Kind, organisasjonssjef i Vestfold Bondelag avsluttet kvelden med å si litt om hvordan man kan bruke Bondelaget i siyuasjoner man måtte stå i, og hvilke fordeler man kan benytte seg av som medlem.