Her kan du lese hele innlegget:

Vi har fem år på oss til å oppfylle klimaavtalen med staten.

For å nå dette målet trenger vi bedre og mer detaljerte tall på blant annet karbonbinding i landbruket. 

Både beiting, bruk av kompost og biokull har potensiale til å bidra betydelig til økt karbonlagring i jord – men dette må dokumenteres bedre.

I Telemark har vi store og verdifulle utmarksbeiteressurser som i dag ikke fanges opp godt nok i klimakalkulatoren. Disse områdene spiller en viktig rolle for både biologisk mangfold og karbonbinding, og bør inkluderes i klimaregnskapet for landbruket som sektor. 

Det vil bidra positivt for alle produksjoner og slik konsolidere utmarksbeite som en viktig ressurs som må beskyttes og utnyttes.

Telemark har også et sterkt fruktmiljø hvor det er gjort lovende forsøk med bruk av kompost – blant annet med gode resultater for jordhelse, avling og karboninnhold. 

Det internasjonale "4 per 1000"-initiativet holder sitt første nordeuropeiske møte i Helsingfors til helgen. Initiativet ble lansert av Frankrike 2015, Norge sluttet seg til 2020 - og har som mål å vise at landbruk, og spesielt landbruksjord, kan spille en avgjørende rolle i matsikkerhet og klimaendringer

I Helsingfors blir det til helgen lagt frem helt ferske tall som viser at karboninnholdet i jorda i gjennomsnitt på alle gårdene med i prosjektet, har økt med 17,6%. 
Nitrogeninnholdet har økt med 27%.

Dette bør være interessant som et effektivt klimatiltak i forhold til 4-promille-målet som er satt internasjonalt.

Også på kornarealer vil bruk av kompost kombinert med biokull trolig kunne gi tilsvarende gevinst. 

For å realisere dette potensialet trenger vi et større politisk og faglig fokus – både når det gjelder midler til forskning, og når det gjelder insentiver til bønder som ønsker å ta i bruk disse metodene. 

Mulighetene for jordforbedring og karbonbinding i norsk landbruk er store – men vi må løfte dem frem med kunnskap, økonomisk støtte og målrettet politikk.