Bondetinget
Årsmøtet i Norges Bondelag 2026 holdes 10.- 11. juni i Lillehammer.
Les mer på bondelaget.no
Det landbrukspolitiske verkstedet som Bondetinget er, fortsatte med flere innledere og debatter i dag.
Leder i Telemark Bondelag, Trude Flatland, var i dag på talerstolen med et spørsmål til statsråden:
 
- Rødt kjøtt er i ein alvorleg skvis; mellom bereskap, auka norsk sjølvforsyning, endra kostholdsråd og klimaarbeid.
- Beitebruk og rødt kjøtt er beredskap, bruk av gras og utmark er fornuftig ressursbruk i graslandet Norge.
- Når me såg statens tilbud til produsentene av det raude kjøtet i årets jorbruksforhandlingar blir eg usikker på kva hensyn som veg tyngst for dei som styrer landet vårt.
- Produksjon av norsk storfekjøtt har eit utslepp på ca 30 kg co2 ekvivalenter pr kg produsert slakt. Norske forbrukerar spiser fortsatt ein god biff og har kjøttdeig til fredagstacoen. Får dei ikkje norske varer blir det erstatta med importert kjøtt, som har eit produksjons-utslepp på 72 kg co2 ekvivalenter (om det kjem fra Sør-amerika, som mykje gjer) - så kjem transporten i tillegg. Utsleppet er der, og det er større, bare ikkje i det norske klimaregnskapet.
-Så kjem spørsmålet, minister:
Er det auka norsk sjølvforsyning og beredskap som er viktigst eller kan regjeringa leve med redusert norsk matproduksjon og beredskap for å ta ned norske klimagassutslepp og heller importere med høgare utslepp?
 
Hva svarte ministeren?
Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen startet sitt svar med å takke for et godt spørsmål. Sandtrøen sa at han forstår spørsmålet, samtidig som han understreket det som det er enighet om i årets jordbruksavtale; en styrking av økonomien i ammeku- og saueproduksjon.
Sandtrøen ga utrykk for at spørsmålet til Trude Flatland synliggjør en krevende problemstilling, og sa bl.a at modellene for beregning av klimaavtrykk må utvikles videre til bedre modeller. Et klimaregnskap må ha med både «utgiftssida og inntektssida», - dvs. at et klimaregnskap må vise både klimautslipp og karbonbinding.
Landbruks- og matministeren ga uttrykk for viktigheten av å ta vare på det biologiske mangfoldet, noe beitende dyr bidrar til. Sandtrøen rundet av sitt svar med å si at han er en talsmann for både biologisk mangfold og karbonbinding.