Bakteppet for Jordbrukets (Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag) krav er et utfordrende verdensbilde, preget av klimaendringer og konflikter. Evnen til å kunne produsere mat til egen befolkning er mer nødvendig enn på lenge. Norge må ruste seg mot en mer uforutsigbar fremtid, og selvforsyning av de matvarer  som kan produseres i Norge er en del av landets totalforsvar.

Det er bonden som produserer den maten vi trenger til daglig. I Norge skjer det på et finmasket nett av gårdsbruk over hele landet. For at bonden skal fortsette å være bonde og for at nye generasjoner skal velge å være matprodusenter, må bonden ha muligheter for inntekt som jamstiller bonden inntektsmessig med andre grupper i samfunnet.

Til tross for at jordbruksoppgjørene de to siste årene har bidratt til en betydelig økning i budsjettoverføringene henger bøndenes inntekt etter andre grupper. Årets krav fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil tette en betydelig del av inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. Telemark Bondelag mener dette er helt nødvendig for å få til økt selvforsyning av matvarer i Norge

Skal vi klare å øke sjølvforsyninga til 50 % slik staten vil, er jeg glad for å se at landbrukets krav sier tydelig om at det da på satses på de grovfôrbaserte produksjonene, i tillegg til økt planteproduksjon. Vi har mye husdyr i Telemark, at beiting blir prioritert og spesielt i utmark, er gledelig for oss, sier Trude Flatland.

Melkeproduksjon har for tiden tøffe økonomiske kår, lederen i Telemark Bondelag er glad at melkeproduksjon styrkes betydelig gjennom årets krav.

Telemark har en betydelig og viktig fruktproduksjon, Trude Flatland gir også uttrykk for at hun er glad for at det i kravet ligger en an til en styrking av fellesanlegg for frukt.

Telemark er ikke noe typisk kornfylke, men i deler av fylket er det likevel gode forhold for korndyrking og en betydelig kornproduksjon. Lederen i Telemark Bondelag er derfor glad for at det skjer en styrking av økonomien i kornproduksjon.
 

Fakta om rammen i årets krav:

  • Kravet leveres av faglaga Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag på vegne av hele jordbruket.  
  • Kravet er på 3,9 mrd. kroner. 1,4 mrd. av disse skal dekke økte kostnader. 0,8 mrd. må til for at bønder skal ha samme inntektsutvikling som andre grupper (25 600 kroner), og nesten 1,9 mrd. går til å tette en vesentlig del av inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. 270 mill. kroner kan tas ut i markedet på produkter uten målpris i 2025. Det tilsvarer en økning på 1,3 prosent.
  • For varer med målpris vil prisene øke med 1 mrd. kroner fra 1. juli i år. Det gjelder matkorn, potet, 10 grønnsaker, epler og melk.  
  • Tilskuddene kreves økt med 2,7 mrd. kroner.  
  • Kravet tetter over halvparten av inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. For gjennomsnittsbonden vil det si 75 900 kroner per familieårsverk etter regnemetoden gitt i St. meld. 11 (2023-2024). En trekker da fra en avsetning til avskrivbar kapital og legger på en normeringsfaktor med 20 prosent. Beregnet gjenstående inntektsgap i 2025 blir da 60.000 kr per familieårsverk. 

Her er hovedgrepene i jordbrukets krav: 

  • Et betydelig løft i inntektsnivået i jordbruket. Mer en halvparten av inntektsgapet til andre grupper tettes i årets oppgjør 
  • Økt sjølforsyning bedre beredskap av jordbruksvarer i Norge for å sikre at sjølforsyningsgraden økes fra dagens nivå opp til 50 prosent 
  • Redusere risikoen for hver enkelt bonde gjennom bedre velferdsordninger, miljø- og klimatiltak som i større grad gjør jordbruket i stand til å håndtere mer ustabilt vær blant annet gjennom midler til forsterket satsing på drenering 
  • Forsterket satsing på sortsutvikling av varer som er egnet til norske dyrkingsforhold. 
  • melk ut av målprissystemet fra 1. juli 2024 og erstatte den med en volummodell. Endringen må gi forutsigbarhet for bonden og en fortsatt samvirkebasert markedsregulering 
  • Forbedringer og utvidelser av de risikoreduserende ordningene for jordbruket i form av erstatninger for dyresykdommer, ringormvaksinering og produksjonssvikt.  

Les hele kravet her.

Kontaktinfo:

Leder i Telemark Bondelag, Trude Flatland, tlf. 92 02 43 85

Org. sjef Telemark Bondelag, Jan Thorsen, tlf. 97 66 75 90