Selv om det finnes lyspunkt i tilbudet er fylkeslederen i Telemark Bondelag veldig skuffet over at de store inntektsforskjellene internt i næringa, opprettholdes. 

Inntektsgapet tettes ikke
Staten har akkurat lagt fram sitt tilbud i årets jordbruksforhandlinger. Staten legger fram et tilbud med ei ramme på 3,2 milliarder. Tilbudet ligger 1 milliard under Jordbrukets krav. Konsekvensen er at bonden fortsatt vil henge etter inntektsmessig, sammenlignet med andre grupper.

Flatland har imidlertid ikke gitt opp håpet om et forhandlingsresultat som betyr mulighet for tetting av inntektsgap i 2027.

-Jeg forutsetter at staten viser stor forhandlingsvilje for å komme næringa i møtet. Vi kan ikke fortsette å henge etter inntektsmessig, det vil svekke norsk matberedskap, sier Flatland og understreker at tilbudet ikke vil bidra til å løfte «lavinntektsgruppene» i jordbruket; bønder som driver med ammeku og sau. Produsenter som vi har mange av i Telemark.

`Positivt om samordning
Flatland gir samtidig ros til regjeringen for forslaget om endringer som vil gi bedre velferdsordninger for bonden. – Men det veier ikke opp for at det fortsatt er et inntektsgap, sier fylkeslederen i Telemark Bondelag.

-Jobb nummer en for våre forhandlere er å få gjennomslag for tetting av inntektsgap, på et realistisk tallgrunnlag, poengterer Flatland.

Les mer om jordbruksoppgjøret her.

  • Statens tilbud 3,2 milliarder kroner
  • Jordbruket krevde 4,2 milliarder kroner. Målet var å styrke bondens økonomi, øke norsk matproduksjon og følge opp Stortingets mål om selvforsyning og beredskap.
  • Inntektsgapet mellom bønder og andre grupper må tettes. Statens tilbud gjør ikke det.
  • De som ligger lavest, må løftes mest. Statens tilbud bidrar i for liten grad til dette.
  • Matproduksjon er en del av Norges beredskap og totalforsvar.
  • Unge bønder og nye drivere må ha grunn til å tro at det går an å satse.
  • Endringer i samordningen er viktig, men løser ikke hovedutfordringen i årets oppgjør.