Ekte opplevelser gir kunnskap

Bondelaget stod for programmet tirsdagen 8. april, det fine været fikk vi på kjøpet! I tillegg til ni ivrige politikere var leder og nestleder i Telemark Bondelag, ansatte fra fylkeskommunen og Statsforvalteren, med på turen.

Mekka for frukt
I Midt-Telemark produseres store mengder frukt og på Gvarv ligger Norges største fruktpakkeri; Telefrukt. Her er det innovasjon på høyt nivå. Telefrukt har tatt i bruk teknologi som gjør at vi kan kjøpe norske epler i butikk til langt over jul. Utviklingsleder Morten Vale Wang kunne fortelle at de jobber med lagringsmuligheter som vil gjøre det mulig å kjøpe norske epler helt fram til neste sesong.

Visste du at hvert 4. eple, hver 5. morell og hver 10. plomme blir dyrket i det fruktbare landskapet rundt Norsjø. Det gjør Telemark til Norges nest største fruktfylke.

Morellprodusent og styremedlem i Telemark Bondelag, Trond Bergskås, er også opptatt av optimalisering. Han fortalte om et spennende prosjekt der kompost som jordforbedring, kan vise til svært gode resultater i form av friskere trær, økt avling, mindre bruk av plantevernmidler, mindre behov for tilførsel av nitrogen og fosfor, samt økt opptak av karbon. Mange vinn vinn med andre ord.

Trond snakket også om utfordringene frukt- og grøntnæringa har når det gjelder utenlandsk arbeidskraft. Systemet er tungrodd og komplisert, han oppfordret politikerne til å presse på for å gjøre prosessen enklere.

Etter en omvisning i pakkeriet rullet følget videre mot Bø der Cafe Husly stod for lunsjen. God mat og drikke fra flere lokale produsenter ble servert.

En moderne husmann
Så var det klart for ekte gårdopplevelser. Politikerne trenger å ta i bruk alle sansene når produksjon av mat skal oppleves. Først ut var gården til Jon Midtbø, han driver med svin og korn og kalte seg en moderne husmann. Med litt glimt i øyet og noe alvor begrunnet han tittelen med at banken eier gården, naboen eier jorda og kjerringa styrer huset.

Med det malte han et bilde for politikerne om at færre bønder leier stadig mer jord og tar opp mye gjeld for å holde tritt. Han fikk også forklart problematikken med leiejord med tanke på utvikling, vedlikehold og investeringer.

Besøk i hus med gris innebærer mye styr mtp smittevern, men Jon hadde åpnet en sidedør i fødeavdelingen der politikerne kunne titte inn. Der var det 40 fødeklare purker og jammen var ei i gang akkurat da vi tittet inn. For de fleste var synet av en nyfødt grisunge en førstegangs opplevelse. Mobilene gikk varme!
Jon snakket også om behovet for arbeidskraft, og at det ikke er enkelt å skaffe god og stabil hjelp. Han håpet på å få ansatt en person i 60 % stilling om kort tid.

Nytt korntørkeanlegg og flisfyr er to av de siste investeringene. Jon fortalte at flisfyren gir en effekt på 350 kilowatt. Det får han utbytte av når han skal tørke kornet på høsten, på vinteren går varmen til grisehusene og bolighus.

Men er denne investeringen lønnsom med Norgespris/fastpris på 40 øre, spør Jon seg.

Ådne Naper (SV) er kjent for å være opptatt av energipolitikk og synes tiltak som flisfyringsanlegg er veldig bra. Han kalte anlegget til Jon for et stort batteri, som avlaster strømnettet. – dette skal jeg sitere deg på sa han til Jon. Og senere på dagen la Ådne ut et innlegg på Facebook: Norgespris på 40 øre er kjempebra for strømkunder. Men gjør det vanskelig å konkurrere med strøm fra nettet. …vi må ikke glemme flis og fjernvarme når vi innretter energisystemet, støtteordninger og virkemidler.

Jon er opptatt av rekrutteringa til landbruket. – Jeg er bekymra for at de unge ikke vil inn i næringa, sa han. Dette er noe vi snakker med ungene våre om og dattera mi på 17 sier at landbruket har lav status, og jeg tror hun er inne på noe viktig sa Jon. – ikke er vi lønnsvinnere og vi får tyn for mye, som for eksempel at landbruket er en klimaversting.
Oppfordringen til politikerne om mer framsnakking av landbruket og bedre rammevilkår er herved gitt!

Ikke ta kvota mi!
Siste stopp på turen var Kurompa samdrift. Her tok Niri Hegnastykket imot gjengen som nå fikk en ny odør i neseborene. Hele gjengen toget inn i fjøset med plastføtter og her fikk politikerne se hvordan et løsdriftsfjøs med melkerobot ser ut. Bonden fikk mange spørsmål om hvordan roboten og annen teknologi i fjøset fungerer. Niri forklarte også kvotesystemet for politikerne og sa blant annet at melkekvota er festet til gård og ikke person. Han roste ordningen som kom i fjor der eiere av sovende kvote (gårder med kvote som ikke driver selv) ble stimulert til å selge kvota si. – da fikk jeg kjøpt det jeg trengte slik at jeg nå eier hele kvota mi, sa han.

-Forutsigbarhet er svært viktig for oss bønder, sa Niri og understreket at politikerne må være varsomme med å gjøre store endringer. – ikke ta kvota mi, sa han med et smil, men likevel med alvor: melkekvoteordningen må beholdes. Den gir forutsigbarhet for bonden. 

Politikerne var nysgjerrige på dette med «for mye» og «for lite» melk. Niri forklarte at markedet kan svinge veldig. For eksempel er etterspørselen etter melk på sommeren svært avhengig av været. Det går mer is og fløte en varm sommer, sa han.

Niri poengterte at han synes TINE, som markedsregulator på melk, har truffet godt i markedet i det siste med produkter som cottage cheese og YT. Han understreket at TINE henter melk alle plasser og bidrar til å opprettholde melkeproduksjon i hele landet.

-Men rammevilkårene må også legge til rette for melkeproduksjon i typiske grasområder, sa han og pekte på at det må være liv laga å bygge melkefjøs der gras er hovedressurs. Niri forklarte at et kufjøs med 25-30 kuer per i dag ikke er lønnsomt. Men skal vi ha melkeproduksjon i de områdene som er best egnet med tanke på gras og beite, så må investeringer i denne størrelsen lønne seg, sa han.

Forbrukermakt var også tema hos Niri. – kjøp norsk, kjøp GILDE, kjøp lokalt, sa han. Alle var enige om at forbrukerne må bli flinkere til å stå på krava og etterspørre produkter når de er i butikken.

Tusen takk til Telefrukt, Jon og Niri!
Takk for en flott tur med engasjerte politikere.