Bøndene må sikres mulighet til inntekt og velferd på nivå med andre grupper.
Jordbruksforhandlingene må brukes til å styrke inntektsmulighetene for det aktive jordbruket,
der kvalitet på produkter og god drift premieres.


2026 er totalforsvarsåret. Verdikjeden for mat må styrkes, sånn at den fungerer både i fred, krise og krig. Selvforsyningen må økes i tråd med Stortinget sitt mål, hovedsakelig ved økt planteproduksjon av mat og fôr. Virkemidlene må ikke gå på bekostning av den etablerte husdyrproduksjonen.


Handlingsrommet i markedet må forsvares, brukes og økes i alle produksjoner, for eksempel gjennom
prosenttoll på epler som kan øke målprisuttaket og forlenge sesongen. Melk og grovforproduksjoner må fremdeles prioriteres, da disse er viktige for å oppnå de distriktspolitiske målene.


Velferdsordninger


Det er avgjørende med gode velferdsordninger for å sikre nødvendig rekruttering til landbruket. Satser og taket på refusjon av avløserutgifter ved sykdom, fødsel og død bør gjenspeile arbeidsbehovet for å ivareta drift og dyrevelferd i husdyrproduksjonen, også på større bruk. Samordning mot annen inntekt må avvikles, og finansieres utenfor jordbruksavtalen.


Soner


Bondelaget må jobbe for et mer treffsikkert tilskuddssystem som helt eller delvis kan erstatte dagens soneinndeling. Rogaland bondelag støtter Rogaland fylkeskommune sitt forslag om å skille kommunene Bjerkreim, Gjesdal og Strand (BGS) ut fra sone 3, til ny sone 3b, jamfør NIBIO rapporten Arealsoneinndeling for BGS, som kan leses her. Disse kommunene skiller seg ut med svært stor andel innmarksbeiter, som blir førende for produksjonen. Det er gjort store investeringer i driftsapparat tilpasset beitebasert grovfôrproduksjon. Med dagens soneinndeling blir disse kommunene hardt rammet når kanaliseringspolitikken strammes til. BGS er geografisk langt borte fra de andre kommunene i sone 3, og
kan skilles ut uten at det gir presedens for andre områder.


Investeringsmidler (IBU)


Rogaland får bare 8% av IBU-midlene, selv om vi har ca. 10% av landets dyrka areal, 20% av
grovforproduksjonene, 30% av kraftforkrevende produksjoner og 90% av landets tomatproduksjon. Vi må
sikres en større del av investeringsmidlene. Det er et stort etterslep i investeringer i svinenæringen, og eldre løsdriftsfjøs. Det må sikres nok midler til at disse kan prioriteres. Den nasjonale potten til ombygging/nybygg til løsdrift i melkesektoren må utvides og videreføres som en varig ordning. En må sikre at fylkene har brukt minst 50% av regionale midler til melkeprosjekt før de får tilgang til den nasjonale potten til overgang fra bås til løsdrift i melkeproduksjon.

Som en del av satsingen på økt selvforsyning må grøntnæringen styrkes med øremerkede
investeringsmidler. Avskrivingsreglene ved investeringer må endres slik at ordningen ved at investeringstilskudd ikke går til avkorting av avskrivningsgrunnlaget omfatter alle.

Grunnvilkår for produksjonstilskudd


Rogaland Bondelag vil innføre vilkår om mva. registrering for å få produksjonstilskudd.
Det må innføres krav om DVP for å motta husdyrtilskudd uavhengig av antall dyr.


Melkeproduksjon


Pristilskudd for melk må ikke differensieres mer enn det allerede er. Kravet om kalvingsintervall for å få tilskudd til melkeku må utvides til 18 mnd. De konkurransefremmende tilskuddene i prisutjevningsordningen må fjernes/reduseres eller finansieres utenfor PU. Finansiering av inntransport må flyttes fra PU til statsbudsjettet.

Sau og lam


Rogaland Bondelag forventer gode effekter av omleggingen av kvalitetstilskuddet for lammeslakt. Videre
økonomisk løft må skje med virkemidler som treffer produsentene som investerer arbeid og kapital i
driften.


Felles for grovforproduksjonene


Beiting av kulturbeiter er en viktig driftsform, og et kjennetegn for norsk landbruk. Gjødsling, gjerding og
stell av kulturbeiter er svært arbeidskrevende. En må få lik, høy sats på beitetilskudd for beiting i både
kulturbeiter og utmark. Beiting av fulldyrket mark skal ikke utløse beitetilskudd. Det bør startes en helhetlig utredning av muligheten til å motta driftstilskudd til flere grovforproduksjoner på samme foretak.


Korn, kraftfor og prisnedskriving


Prisnedskriving av korn til kraftfôr er det viktigste tiltaket i de kraftforkrevende produksjonene.
Kornpris og prisnedskrivningstilskuddet må differensieres og brukes målrettet for å tilpasse produksjon til
markedet. Økt norskandel i kraftforet må i stor grad skje med økt produksjon av fôrhvete.


Klima


Ressurseffektivt jordbruk gir lave klimagassutslipp per enhet. Innføring av klimakalkulator og
klimarådgiving med tiltaksplan er aktuelle tiltak, men rådgivingen må oppleves relevant. JBF må sikre full
kostnadsdekning for å få oppslutning om tiltaket.

Risikoavlastning


Bønder som blir pålagt avlivning ved smitteutbrudd må kunne få dispensasjon fra vilkår og telledato, slik at
dyra inngår i beregning av husdyrtilskudd. Dersom ikke Mattilsynet tar kostnaden ved testing av storfe for storfetuberkulose, må en sikre risikoavlastning og kostnadsdekning for bonden.

Vekstgrupper i grøntproduksjonen må splittes/forandres.