Rogaland bondelag sitt innspill til jordbruksforhandlingene 2025
Vedtatt i fylkesstyret 4. mars 2025.

Sammendrag:


Stortinget har store forventninger til jordbruket. Vi skal levere økt selvforsyning og være en viktig brikke i landet sin beredskap. For å oppnå det må bøndene sikres mulighet til inntekt og velferd på nivå med andre grupper. Tettingen av inntektsgapet må fortsette. Minimum halvparten av det gjenstående inntektsgapet må tettes i årets jordbruksoppgjør.

Det haster å øke selvforsyningen. Årets jordbruksoppgjør må ha kraftfulle virkemiddel for å styrke selvforsyningen av planteprodukt og øke norskandelen i fôret. Økt selvforsyning må oppnås med friske midler, ikke omfordeling.

Melk og grovforproduksjoner må fremdeles prioriteres, da disse er viktige for å oppnå de landbrukspolitiske målene.

Velferdsordninger
Det er avgjørende med gode velferdsordninger for å sikre nødvendig rekruttering til landbruket. Satser og taket på velferdstilskudd bør differensieres, slik at man får fulle satser opp til et tak på omtrent dagens nivå, deretter videre opptjening med 50% av ordinær sats. Avvikling av samordningsregelen må prioriteres.

Investeringsmidler (IBU)
Rogaland får bare 8% av IBU-midlene, selv om vi har ca. 10% av landets dyrka areal, 20% av grovforproduksjonene, 30% av kraftforkrevende produksjoner og 90% av landets tomatproduksjon. Vi må sikres en større del av investeringsmidlene. 

Den nasjonale potten til ombygging/nybygg til løsdrift i melkesektoren må utvides og videreføres som en varig ordning. Som en del av satsingen på økt selvforsyning må grøntnæringen styrkes med øremerkede investeringsmidler.

Grunnvilkår for produksjonstilskudd
Rogaland Bondelag vil innføre vilkår om mva. registrering for å få produksjonstilskudd.

Det må innføres krav om DVP for å motta husdyrtilskudd uavhengig av antall dyr.

Soner

Bondelaget må jobbe for et mer treffsikkert tilskuddssystem som helt eller delvis kan

erstatte dagens soneinndeling. Rogaland bondelag støtter Rogaland fylkeskommune sitt forslag om å flytte kommunene Strand, Gjesdal og Bjerkreim fra sone 3 til 5b.


Melkeproduksjon
Produksjonsavhengige tilskudd må prioriteres i år. Ved å øke produksjonsavhengige tilskudd, vil man treffe de større brukene. Økt gjeldsbelastning og styrking av det første satsintervallet de siste årene gjør at stordriftsfordelene er redusert. Små og mellomstore bruk må få styrket lønnsomheten gjennom andre tilskudd.
 

Pristilskudd for melk må ikke differensieres mer enn det allerede er.
Kravet om kalvingsintervall for å få tilskudd til melkeku må utvides til 18 mnd.

De konkurransefremmende tilskuddene i prisutjevningsordningen må fjernes/reduseres eller finansieres utenfor PU. Finansiering av inntransport må flyttes fra PU til statsbudsjettet.

Ammeku/storfekjøtt
I hovedsak må ikke-produksjonsdrivende tilskudd prioriteres.

Sau og lam
Sterkest prioritering av ikke-produksjonsdrivende tilskudd. Styrke økonomien til den aktive saueprodusenten. Det må være strengere krav til produksjon for å få fullt husdyrtilskudd.

Lammeslakttilskuddet må omlegges, med ulikt tilskudd i ulike vektgrupper.
 

Felles for grovforproduksjonene
Beiting av kulturbeiter er en viktig driftsform, og et kjennetegn for norsk landbruk. Gjødsling, gjerding og stell av kulturbeiter er svært arbeidskrevende. En må få høyeste sats på beitetilskudd for beiting i både kulturbeiter og utmark.

Det bør startes en helhetlig utredning av muligheten til å motta driftstilskudd til flere grovforproduksjoner på samme foretak.


Prisnedskriving
Prisnedskriving av korn til kraftfôr er det viktigste tiltaket i de kraftforkrevende produksjonene.

Prisnedskrivningstilskudd må differensieres per kornslag for å stimulere til produksjon som kan styrke norsk selvforsyning.

Risikoavlastning
Bønder som blir pålagt avlivning ved smitteutbrudd må kunne få dispensasjon fra vilkår og telledato, slik at dyra inngår i beregning av husdyrtilskudd.
Vekstgrupper i grøntproduksjonen må splittes/forandres.
Prosjektet «håndtering av kadaver ved krise» har avdekket store utfordringer ved større sykdomsutbrudd. Dette arbeidet må følges opp av avtalepartene for å sikre både bondens vilkår og smittesikker håndtering av kadaver.

Klimatiltak

Biogass er en viktig del av landbrukets klimaplan. Det er flere store biogassanlegg under etablering i Rogaland. Tilskuddet til husdyrgjødsel som blir levert til biogassproduksjon må sikres