Fakta Aas Samdrift
Aas Samdrift på Toten ble etablert i 1971.
Eies i dag med like store deler av Edvard Løken, Sjur Tokvam og Hanne Kjersti Glæserud.
Har ei mjølkekvote på 900 tonn i året, ca. 100 dyr i fjøset.

Vi besøker fjøset Aas Samdrift på Toten, den siste slåtten er foreløpig ikke høstet, så graset bader i sol denne høstdagen. Inne i pauserommet er det kueffekter av ulikt slag - det er ingen tvil om at kua er høyt verdsatt i fjøset.

- Tidligere var det fem i samdrift, nå er vi tre igjen som er tredje generasjon med samdrift, og vi tror vi er det eldste samdriftsfjøset som er i drift i dag, forteller Løken.

Skiltet over fjøsdøra forteller oss at Aas Samdrift har eksistert siden 1971. Mjølkebonden sier at de i dag har én fast ansatt, i tillegg til at de tre eierne har sine vaktuker hver.

- Naturligvis krever det et godt system når vi er flere som eier sammen, men uten samdriftsformen hadde jeg ikke vært mjølkebonde, innrømmer Løken.

Klimaarbeid gir økt lønnsomhet

Bonden forteller at samdrifta er offensive med tanke på å jobbe med lønnsomhet, og klimakalkulatoren har vært et nyttig verktøy for å forbedre både økonomien og klimautslippet knyttet til drifta.Edvard Løken sier at Aas Samdrift på Toten har tillit til Mattilsynet og forskning knyttet til metanreduserende fôrmidler.

- Klimarådgivning og kalkulatoren har gitt oss kunnskap som vi bruker til å optimalisere driften. Det er ingen tvil om at vi har blitt mer lønnsomme etter at vi tok i bruk kalkulatorverktøyet, det merkes på lommeboka, sier Løken.

Han forklarer at de fikk god oversikt over kostnader knyttet til planteproduksjonen da de puttet regnskapstallene inn i klimakalkulatoren.

- Vi sørger nå for solide gjødselplaner og registreringer, og erfaringsvis har det både gitt utslippsreduksjon og bedre lønnsomhet, vinn – vinn, sier mjølkebonden.

Les også artikkel - Klimaarbeidet er lønnsomt!

Tester metanreduserende fôrmidler

I tillegg til å være ivrige på bruk av klimakalkulatoren, er også samdrifta med i pilotprosjekt med metanreduksjon gjennom MetanHUB-prosjektet som en samlet næring står bak.

- Vi har gitt kyrne våre metanreduserende fôrmidler noen måneder nå, og vi får tilbakemelding om at monitoreringen viser en metanreduksjon på 24% hos oss, sier Løken.

Samdrifta er innstilt på at de skal være så klimavennlige som mulig, men en forutsetning er at det til syvende og sist også er lønnsomt.

- Vi følges tett opp og har ikke merket noe negativt knyttet til driften så langt. For oss er endringen bare at vi må få sørget for å blande inn riktig mengde metanhemmere i fullfôrblanderen, sier Løken.

Personlig har han i dag ingen motforestillinger i forhold til å bruke metanreduserende fôrmidler, så lenge Mattilsynet har gitt klarsignal for bruken av det.

Vi må stole på at kontrollmyndighetene og godkjenningsorganet vet hva de gjør. Som mjølkebønder er vi naturligvis også grunnleggende opptatt av dyrevelferd og matsikkerhet, forsikrer samdriftsbonden på Toten.