Årsmøte, ordfører

Unge bønder i dag er kanskje mer innovative enn noen gang. De ønsker å utvikle gården sin, skape nye produkter og utnytte ressursene best mulig.

Men spørsmålet er: får de egentlig lov?

Jeg vil trekke frem et konkret eksempel fra Hærland i Indre Østfold. Der startet en gård opp med vannbøfler – et spennende og framtidsrettet prosjekt for både melk og kjøtt, blant annet til mozzarella.

Vannbøffel tilhører kvegfamilien. Mattilsynet behandler den som storfe. Kommunen gjorde det samme. Gården fikk også husdyrtilskudd de to første årene.

Men så kom staten. Landbruksdirektoratet overstyrte både kommune og Statsforvalter – og konkluderte med at vannbøffel ikke er storfe i regelverket. Resultatet? Tilskuddet ble trukket tilbake.

Dette handler ikke bare om én gård. Det handler om et regelverk som ikke henger med i virkeligheten. Unge bønder prøver å skape noe nytt – og blir stoppet av systemet.

Så sier vi samtidig at vi vil ha innovasjon i landbruket. Ja vel, da må vi faktisk legge til rette for det.

Vi står også midt i noe større. 2026 er totalberedskapens år. Da burde det være en selvfølge at vi investerer i økt lagerkapasitet for både korn og grønt.

Likevel ser vi at IBU-midlene i Østfold ble brukt opp allerede i mars.
Og i årets oppgjør legges det i praksis opp til null vekst i potten. Det gir et tydelig signal; viljen til å satse er der, men mulighetene stopper opp.

For hvor lenge kan unge bønder stå på vent?
Hvor mange gode prosjekter blir aldri realisert?

Kjære årsmøte. Hvis vi virkelig ønsker et innovativt landbruk, så må vi:

  • ha et regelverk som tåler nye ideer
  • ha virkemidler som faktisk gir rom for investering
  • og ha en forvaltning som spiller på lag med bonden

For til syvende og sist er det enkelt; vi får ikke mer innovasjon enn det systemet rundt oss åpner for.

Takk.