SSB-tallenes klare tale - norsk mat er ikke prisdriveren

Det er få ting folk merker raskere enn økte matpriser. Når handlekurven blir dyrere, er det naturlig å stille spørsmål ved hvorfor. Er det bonden, industrien, dagligvarekjedene eller internasjonale forhold som trekker prisene opp?

De ferskeste tallene fra Statistisk sentralbyrå, lagt fram i forrige uke, gir et tydelig bilde: Matprisene har økt, men det er først og fremst prisutviklingen på importerte varer som skiller seg ut.

- Jeg har full forståelse for at folk reagerer når maten blir dyrere. Nettopp derfor er det viktig å være presis. Det er ikke den norskproduserte maten som er hovedforklaringen på prisveksten på mat i 2025, sier Anders Huus, seniorrådgiver i Norges Bondelag.

SSB-tallene for konsumprisindeksen (KPI) for desember 2025 viser at:

• Prisveksten i samfunnet samlet er 3,2 prosent
• Matvarer og alkoholfrie drikkevarer har økt 5,2 prosent siste 12 måneder

Hva betyr dette for deg som handler mat?

Forbrukere er opptatt av pris, og det er naturlig. Men pris alene sier ikke alt om matens verdi.

For Bondelaget er det viktig å være tydelig på to ting samtidig: Folk skal ha råd til å spise, og Norge skal ha bønder som kan produsere mat også i framtida. Derfor er det viktig å treffe med kritikken der den hører hjemme.

Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag. 

Det er mange ledd mellom bonden og prisen i butikk. Samtidig må vi forstå at norsk matproduksjon handler om beredskap og trygghet, og ikke bare om kroner og øre alene. Samtidig er det noen konkrete grep som kan være nyttige for forbrukere som ønsker å handle litt smartere uten å bruke mer penger.

- Mange opplever at norsk mat kan virke dyrt i øyeblikket. Men ofte er det nettopp de norske varene som har stabil prisutvikling, mens importvarer svinger mer. Derfor kan det være fornuftig, også økonomisk, å se etter norske alternativer. Ikke minst når de internasjonale priser stiger, sier Huus.

Stor forskjell på norsk og importert 

SSB-tallene viser at prisveksten på importerte jordbruksvarer er langt høyere enn prisveksten på norske.

• Norske jordbruksvarer: 3,5 prosent (12 måneder)
• Importerte jordbruksvarer: 8,7 prosent (12 måneder)

- Dette er et nøkkeltall i hele prisdebatten. Når importerte jordbruksvarer har over dobbelt så høy prisvekst som norske, sier det mye om hvor trykket kommer fra, sier Anders Huus, seniorrådgiver i Norges Bondelag.

- Totalprisen i butikk påvirkes av mange forhold, men den store forskjellen vi ser her handler om import og internasjonale prisdrivere. Det er vanskelig å tolke disse tallene på en måte som gjør bonden til hovedårsak, sier Huus.

Norske jordbruksvarer følger den generelle prisveksten

En annen viktig del av bildet er at prisveksten på norske jordbruksvarer ligger tett på den generelle prisveksten i økonomien.

KPI totalt: 3,2 prosent
Norske jordbruksvarer: 3,5 prosent

- Norske jordbruksvarer har ikke null prisvekst, men dette er en moderat utvikling. Norske varer følger omtrent den generelle prisveksten i samfunnet, mens importvarene ligger langt høyere, sier Huus.

Juletilbudene var mindre, men norsk mat falt mer i pris enn året før

SSB peker på at prisfallet på matvarer i desember 2025 var mindre enn i desember 2024, blant annet fordi juletilbudene var mindre enn året før.

Samtidig er det et konkret tall som er verdt å legge merke til: Norske jordbruksvarer falt mer i pris i desember 2025 enn i desember 2024.

• Norske jordbruksvarer desember 2025: -2,4 prosent
• Norske jordbruksvarer desember 2024: -1,1 prosent

- Dette er et interessant funn fordi det trekker i motsatt retning av mange antakelser. Norske jordbruksvarer falt mer i pris i desember 2025 enn i desember 2024. Det er ikke slik man forventer at en “prisdriver” oppfører seg, sier Huus.

Igjen - kaffe, kakao og sukker topper lista

SSB-tallene viser også hvilke varegrupper som har økt mest i pris. Helt i toppen finner vi typiske importvarer som i stor grad styres av internasjonale råvaremarkeder og valutautvikling.

Eksempler på varegrupper med sterk prisøkning:

• kakao og sjokoladepulver: +26,7 prosent
• kaffe: +23,1 prosent
• sukker: +13,2 prosent
• sjokolade: +11,5 prosent

- Når slike varegrupper topper lista, er det en påminnelse om at mye av matprisveksten vi ser i Norge kommer utenfra. Dette er varer som påvirkes av globale råvarepriser og kronekurs, sier Huus.

Han peker samtidig på at noen typiske norske varer ligger langt ned på lista, og at noe til og med faller.

- Fjørfekjøtt har hatt en liten prisnedgang siste året. Det er et godt eksempel på at prisbildet er sammensatt, sier Huus.