Gir ikke økt matproduksjon
- Det er uforståelig at en Arbeiderpartiregjering legger opp til økt inntektsforskjell mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. Dette politiske signalet er vanskelig å forstå, sier skuffet Theodor Bye, fylkesleder i Østfold Bondelag.
Med en ramme på 805 millioner kroner, mot jordbrukets krav på 2 milliarder kroner, legger staten opp til at bonden skal få en lavere inntektsvekst enn andre grupper. - Statens tilbud i årets jordbruksforhandlinger svarer ikke ut Stortingets egen bestilling om økt selvforsyning og styrket beredskap, konstaterer Bye.
Viktig for Østfoldingen
Forrige uke la jordbruket frem et krav for økt matproduksjon over hele landet, styrket selvforsyning og økt beredskap. En viktig prioritering for oss i Østfold Bondelag var satsing på matkorn, grønt, økologisk produksjon, godt norsk fôr til husdyra og ikke minst en styrking av investeringsvirkemidlene. Videre å løfte produksjonene med lavest inntekt, som eksempelvis ammeku og sau. - Vi ser at staten ikke har de samme ambisjonene, sier Bye. Samtidig legges det opp til en viss satsing på mathvete, grønt og økologisk planteproduksjon. Dette er områder som er spesielt viktig for bønder i Østfold, sier en forsiktig optimistisk Bye.
Uenighet om kostnader
- Jeg opplever at staten undervurderer kostnadene bøndene vil ha ved å produsere mat i 2026.
- Det er spesielt urovekkende at staten og jordbruket har så ulike oppfatninger av prisutviklingen på gjødsel, som er en stor kostnadsdriver. Dette skaper økt risiko for bonden og legger ikke til rette for Stortingets mål om økt matproduksjon, sier en bekymret Bye.
Et løft for velferd og likestilling er helt nødvendig
Jordbruket prioriterte sterkt i sitt krav å styrke ordningene ved svangerskap, fødsel og sykdom som er avgjørende for rekruttering og likestilling. - Også bønder må få lov til å være mer enn bare bønder. Dette handler om likestilling og trygghet i livets viktigste faser. For de unge som vil satse på et liv i landbruket er det skuffende at staten ikke møter oss på dette i tilbudet, sier Theodor Bye.
Matberedskap krever framtidstro
Jordbrukets organisasjoner har levert et samlet krav som bygger videre på den positive utviklingen de siste årene. – Jeg opplever at det er stor avstand mellom partene, både på ramme og prioriteringer. Det gir et krevende utgangspunkt for forhandlingsutvalget som nå skal sette seg inn i detaljene før det meldes tilbake til staten, sier Bye.