Norges Bondelag har i dag inngått jordbruksavtale med staten. Her er sluttprotokoll om jordbruksavtalen. For alt som ikke er omtalt i sluttprotokollen, er det statens tilbud som gjelder. Prisendringer gjelder fra 01.07.2025 og avtalte tilskudd gjelder for 2026 med mindre annet er omtalt.

Trykk på lenkene eller bla nedover artikkelen for å lese om: 

 

Gir inntektsnivå som andre

Dette er den første jordbruksavtalen siden 1982 som legger opp til at bønder i gjennomsnitt har mulighet til inntekt på nivå med andre grupper. Inntektsgapet ble tettet i 2025, og årets avtale legger opp til at det forblir tettet. Jordbruket får inntektsmuligheter som både dekker forventet kostnadsøkning og andre gruppes lønnsøkning.  

Med en forhandlingsgevinst på 302 millioner i forhold statens tilbud, har avtalen en rammestørrelse på 1 107 mill. kr. Videre i artikkelen vil beløp i statens tilbud stå i parentes for å vise forhandlingsgevinsten.

Avtalen innebærer økte målpriser som i jordbrukets krav på 288 mill kroner (191 mill i statens tilbud) og økte budsjettmidler på 707 mill kroner (546 mill)

Dette gir en beregnet inntektsvekst på kroner 24 342 per årsverk, mens andre grupper forventer en lønnsøkning på kr 27 500 i 2026. Denne forskjellen på 3 200 kr per årsverk, tilsvarende det jordbruket er prognosert å ligge over andre grupper i 2025.  

Det er knyttet usikkerhet til hvordan kostnadene vil utvikle seg det kommende året, og det var stor ulikhet i hvordan jordbruket og staten beregnet dette i krav og tilbud. Størst var avstanden på forventet prisvekst på gjødsel. Avtalen legger til grunn at gjødselprisene vil stige med 7 prosent, og andre varer stige med 3,3 prosent. Siden gjødselprisene er usikre, og betyr mye for bondens økonomi, har Bondelaget fått gjennomslag for at gjødselprisen skal beregnes separat. Da blir det mulig å følge med på hvordan gjødselprisene faktisk slår ut.

Inntekt til bonden er det viktigste virkemiddel for å oppnå landbrukspolitiske mål som selvforsyning, beredskap og landbruk over hele landet.

Slik løfter vi de som ligger lavest i inntekt

Sau og ammeku er dyra med den norskeste fôrseddelen, og de er viktig for landbruk over hele landet og landbrukets bidrag til landets beredskap. Bønder med sau og ammeku har over tid ligget lavt i inntekt, og har også i år vært prioritert fra Bondelagets side.

Statens tilbud møtte ikke næringas prioriteringer av sau og ammeku, og dette har vært et av de viktigste og vanskeligste forhandlingstemaene. Norges Bondelag har brukt det aller meste av forhandlingsgevinsten til å løfte økonomien til produsenter med ammeku og sau. Årets avtale utjevner ikke forskjellene, men det er et steg i riktig retning. Av budsjettøkningen på 202 mill. kr er 187 mill. kr brukt på målrettede ordninger mot sau og ammeku.

Prisene på kjøtt er ikke en del av jordbruksforhandlingene, så forbedring av økonomien for sau og ammeku skjer gjennom økte tilskudd. Bondelaget har lagt vekt på tilskudd som prioriterer produksjon og kvalitet.

For ammeku økes husdyrtilskuddet og driftstilskuddet mer enn statens tilbud. I forhandlingsgevinst har vi også fått gjennomslag for økt kvalitetstilskudd for storfe (1 og 2 kr/kg). Dette skal utbetales allerede i inneværende år, fra 01.07. Distriktstilskuddet for storfekjøtt økes også i sone 4 og 5.

For sau og lam fikk vi ikke gjennomslag for økt husdyrtilskudd, men økt beitetilskudd og en vesentlig økning i kvalitetstilskudd lammeslakt. For at kvalitetstilskudd lammeslakt i større grad skal stimulere til kvaliteter som markedet etterspør, hadde både krav og tilbud et forslag om å endre vektgrensene. Bondelaget har fått gjennomslag for sitt forslag om en vektgrense på 11 kg, og med en økt stas for slakt over 15 kg.

Slik øker vi selvforsyninga i jordbruksavtalen - korn - grønt 

Stortinget har satt et mål om å øke selvforsyningsgraden av mat og fôr til 50 prosent. Dette er et ambisiøst mål som Bondelaget deler, og økt selvforsyning var en rød tråd gjennom jordbrukets krav. Flere av disse grepene ser vi igjen i jordbruksavtalen som en tydelig forbedring fra statens tilbud.

Korn

Mer norsk kornproduksjon er en nøkkel til økt selvforsyning

  • Bedre kornøkonomi, og særlig økning på hvete der målprisen øker med 37 øre/kg (29 øre/kg). For at bønder skal ta risikoen med å dyrke matkorn, har det vært etterlyst større prisforskjell på matkorn og fôrkorn, noe vi nå har fått gjennomslag for.
  • Tillegget på arealtilskuddet for hvete- og proteinvekstene økes med 70 kr/dekar (65 kr/dekar).
  • Bedre kornøkonomi i randsonene gjennom økt arealtilskudd fra sone 4 og oppover. Vi har endelig, etter å ha prøvd i flere år, fått gjennomslag for å utrede et nytt innfrakttilskudd direkte til bonden, for å redusere fraktulempene for produsenter som er lokalisert langt fra målprisanlegg
  • Vi trenger plantesorter som er utviklet for norske vekstforhold. Derfor er det et selvstendig poeng å drive egen sortsutvikling på blant annet korn, planter og poteter. Jordbruksavtalen setter av 15 mill kr til «speed breeding», som er gjør at norske, robuste planter kan utvikles raskere enn i dag. Investeringen vil bidra til klimatilpasning av kornproduksjonen, og er viktig for økt sjølforsyning.

Mange ser på utslagene på referansebrukene for å vurdere forhandlingsgevinsten. For korn er dette spesielt vanskelig fordi det er lagt inn ulike kostander til gjødsel i referansebrukene i kravet, tilbudet og avtalen.

Grønt

På flere produkter innen grønnsaker, frukt bær og potet er det muligheter til å øke norskandelen og dermed bidra til økt selvforsyning

  • Vi har oppnådd økte målpriser på grønt tilsvarende jordbrukets krav på 4,2 % (2,7% i tilbudet). Dette gir varig økte priser til produsentene.
  • Vi har fått innført en varig øvre prisgrense på 16% for poteter, grønnsaker og frukt. Det er viktig for disse produktene å ha en fleksibilitet og dynamikk til å ta ut høyere priser i perioder der det er mulig i markedet
  • Styrker avrensordningen på potet for å øke verdien av all potetavling med 7 mill kr (5 mill). 
  • Vi fikk dessverre ikke gjennomslag for et eget tilskudd til industripotet
  • Nye, friske settepoteter er også viktig, og det er satt av midler til settepotetavl er bra for både selvforsyning og klimatilpasning.
  • Økt tilskudd til industribær og et nytt tilskudd til lagring av epler med 2,9 mill kr (o kr).

Resultater for Nord-Norge 

Et aktivt landbruk i denne landsdelen er viktig for landets beredskap, og det er en av grunnene til at vilkårene for å drive matproduksjon i de nordligste fylkene må bedres. Våre medlemmer i Nord-Norge er tydelige på at vi trenger bedre driftsøkonomi og mer volum framfor flere prosjekt og utredninger.

  • Styrking av ammeku og sau som er viktige produksjoner i Nord-Norge
  • Avtalen har økte satser på tilskudd som går direkte til produksjon som distriktstilskudd storfekjøtt, svin og sau. Pristilskuddet på melk har også økt med 8 øre/liter (7øre/l) i soner G og oppover.
  • Investeringsmidlene øker over hele landet, men øker ekstra i Finnmark og Troms, der maks-andel i støtte er fjernet til svin og løsdrift for storfe. Når vi vet at kostnadene ved å bygge nye fjøs er høyere i nord, vil dette bidra til å gjøre det lettere å investere.
  • Jordbruket foreslo en reduksjon i støtte til prosjekter, men avtalen viderefører områdetiltaket «Bærekraftlig matproduksjon i nord» (25 mill) inkludert en prøveordning med teigbasert tilskudd

Et løft for økologisk landbruk

Avtalen følger opp Stortingets mål om ti prosent økologisk areal, og også Bondelagets målsetting om at 15 prosent av matproduksjonen skal være økologisk.

Den største seieren på økologisk er at vi har fått pristilskudd for økologisk grønt på 1 kr pr kg. Dette er en sak vi har kjempet for lenge og som ikke lå inne i statens tilbud. Vi hadde det også med i fjorårets krav. Pristilskudd på omsatte varer vil stimulere til salg av økologiske produkter, samt ta bort noe av risikoen og usikkerheten i lønnsomheten.

  • Jordbruket hadde ikke krevd, men fikk i tilbudet et økt arealtilskudd på økologisk produksjon (fra kr 5/dekar for grovfôr til kr 50/dekar for grønnsaker, frukt og bær
  • Vi har også fått gjennomslag for en satsing på økologisk korn og oljefrø og proteinvekster. Prisnedskrivingstilskudd (PNS) er økt for å bidra til økt utbetalingspris til bonde. Vi fikk gjennomslag for en økning av PNS på 50 øre per kg for økologisk korn, oljevekster og fôrerter og fikk gjennomslag for en økning på 50 øre per kg.
  • Vi har fått til varige midler til Landbrukets økoløft. Dette er veldig bra siden det gir langsiktighet for arbeidet. Bevilgningen på 2 mill kr er lavere enn vi krevde.

Klimagrep i jordbruksavtalen

Jordbruksavtalen har en klar klimaprofil, og den anerkjenner Landbrukets klimaplan og vårt klimaarbeid. Alle tiltakene i avtalen ligger innenfor Landbrukets klimaplan. Vi har sikret klimagrep uten redusert matproduksjon, og det er viktig for Bondelaget å ha en hånd på rattet om tidspunkt og rammebetingelser for innføring av klimagrep i landbruket.

  • I forhandlingene har vi lagt vekt på at tiltakene vil kompensere kostnadene bonden vil ha med å gjennomføre tiltak.
  • Et eksempel på det er tilskudd til klimarådgivning. Økt oppslutning om klimarådgiving på gårdsnivå er viktig for økt kunnskap og oppslutning om klimatiltak. Tilskudd til klimarådgiving skal flyttes fra RMP og over i en egen ordning fra 2026, og det er satt av 27 mill kroner.
  • I forhandlingene har Bondelaget vektlagt fornuftige avgrensninger, og tilpasning til norske forhold.
  • Avtalen gir midler til videreutvikling av klimakalkulatoren som verktøy også for en klimatiltaksplan for bonden – i tråd med jordbrukets krav.
  • Klimavennlig fôring, i hovedsak bruk av metanreduserende fôrvarer er et tiltak som forventes å redusere utslipp mye. For å få oversikt over egne utslipp, foreslo jordbruket obligatoriske grovforprøver som et tiltak, mens staten stod hardt på innføring av metanhemmere i foret, først for melkekuer. Implementeringsplan blir tema i neste års jordbruksforhandlinger. Norsk fôring og driftsforhold gjør at det er behov for norske studier av effekten. Dette gjøres gjennom MetanHUB. (lenke)
  • Det settes av midler til en egen tilskuddsordning for å dekke kostnader til klimarådgivning. (flyttes ut av RMP. Vi ville at dette skulle utbetales til rådgiver, mens det blir søknadsbasert)

Velferdsordninger

Bondelaget vil også i år styrke velferdsordningene i jordbruket. Bønder må ha økonomisk trygghet ved sykdom, svangerskap og fødsel og mulighet til å ha ferie og fritid. Vi har fått økte satser til avløsning ved ferie og fritid på 4 prosent.

Jordbruket krevde også at bønder som har arbeid utenfor gården ikke skal få avkortet avløsertilskuddet for svangerskapspenger og foreldrepenger. Norges Bondelag er skuffet over at staten ikke er villige til å se på en slik endring i regelverket. Vi har forsøkt dette i flere omganger. I fjor krevde vi å fjerne samordningen ved både sykdom, svangerskap og fødsel. I år gikk vi med et krav med flere avgrensinger, og begrenser til svangerskapspenger og foreldrepenger. Prinsippet om samordning er avvist av staten.

For å tilgodese bønder som får barn, er det i avtalen innført høyere sats for tilskudd til avløsning ved svangerskap og fødsel, enn ved sykdom (et tillegg på pr 350 kr/dag)

Annet

  • Vi fikk ikke med staten på å gi tilskudd til vaksine mot blåtunge. Bondelaget mener det ville vært riktig av hensyn til dyrehelse og å holde den nasjonale helsestatusen. Mange bønder tar selv kostnaden med å gi blåtungevaksine, og den kostnaden vil fanges opp i grunnlagsmaterialet neste år.
  • Det er avtalt å nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe for en helhetlig gjennomgang av geiteholdet i Norge, både kjøtt- og melkeproduksjonen. Slike grupper er en forberedelse til neste års forhandlinger.
  • Bondelaget har fått gjennomslag for at en etablering av Helsetjeneste for geit, delvis skal finansieres over jordbruksavtalen

Denne artikkelen er ikke uttømmende, og det kan forekomme feil. Det gjeldende dokumentet er sluttprotokollen. For det som ikke er omtalt der eller vises der eller i fordelingsskjemaet, er det statens tilbud som gjelder.