Det trengs mer politisk vilje for å gi bonden håp og fjerne tvilen, sier Hanne Sofie Juntunen Jenssen, Fylkesleder Nordland Bondelag

Staten la i dag frem sitt tilbud som svar på jordbrukets krav fra Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag. Kravet om tetting av inntektsgapet (nivåheving) fra jordbruket på 75 900 kr. per årsverk møtes med et tilbud fra staten på 45.000 kr. Regjeringen har skapt forventninger om et godt jordbruksoppgjør, men statens ambisjon for tetting av inntektsgapet er for lavt med dette tilbudet.

- Vi bønder over det ganske land fra nord til sør, står parat til å bidra til å øke selvforsyninga. Norsk matproduksjon er en helt grunnleggende del av landets totalforsvar, og det medfører forpliktelser begge veier, sier Jenssen

Mange bønder står i en krevende økonomisk situasjon, og folk legger ned fordi den økonomiske byrden blir for stor å bære så inntektsgapet må tettes mye raskere enn det tilbudet legger opp til, fortsetter hun.

Staten forutsetter en lavere kostnadsvekst enn jordbruket har beregnet i sitt krav. Derfor fremstår statens tilbud bedre enn det vi mener det er grunnlag for.

Mange har det tøft

Dette er det første jordbruksoppgjøret på over 30 år hvor det skal forhandles om inntektsnivået til bonden. Økonomien er svært krevende for mange i næringa. Bruksnedleggelsene er ett tydelig tegn på at det er en stor usikkerhet i næringa som må erstattes med forutsigbarhet og fremtidstro. Bare i Nord-Norge har nedgangen vært skremmende stor over flere år.  Inntekten til bøndene må også gi rom for et normalt familieliv og fritid som for andre, sier Fylkeslederen. 

Statens tilbud møter jordbrukets forslag om å innføre et nytt grunntilskudd på melk, og skal utbetales per liter løpende gjennom året.

Klare krav fra et samla jordbruk

Begge faglaga står samla om årets krav i jordbruksoppgjøret. Dette er en klar beskjed om at det i år må til et løft i inntektsnivået sammenliknet med andre grupper. Kravet legger opp til en betydelig tetting av inntektsgapet i årets oppgjør, økt selvforsyning og en reduksjon av den enkelte bonde sin risiko blant annet gjennom bedre velferdsordninger. Statens tilbud møter ikke jordbrukets krav om å fjerne samordning av tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel med andre ytelser. Dette ekskluderer en stor gruppe matprodusenter fra landbrukets velferdsordninger. 

Økt selvforsyning forutsetter betydelige inntekstløft for melk, korn, storfe og sau, samt produksjon av potet, frukt og grønt. Norske bønder vil og kan produsere mat i hele landet, og det må til et kraftigere inntekstløft enn det regjeringa legger opp til.

Jordbrukets organisasjoner vil nå gå igjennom tilbudet, og deretter melde tilbake til statens forhandlingsleder. 

Kontakt i Nordland Bondelag:
Fylkesleder Hanne Sofie Juntunen Jenssen
Mobil: 97 77 76 77
E-post: jenssen.hanne@gmail.com

Den økonomiske rammen:
Jordbrukets krav er på 3,9 mrd. kr, og statens tilbud er på 2,620 mrd. kr.
Dette er jordbruksforhandlingene
Jordbruksforhandlingene er den årlige forhandlingen mellom bondeorganisasjonene og staten. Jordbruksoppgjøret 2024 er det 74. i rekken. Det forhandles om hvordan de økonomiske mulighetene for bonden skal være det kommende året. Avtalen skal sørge for at målene Stortinget har satt for norsk matproduksjon blir oppfylt. Jordbruksavtalen bestemmer hvilken pris bonden skal få for råvarene, hvor store budsjettoverføringer som skal gå til jordbruket og hvordan disse pengene skal fordeles. Et samlet jordbruk leverte sitt krav til staten 26. april i år. 6. mai la staten frem sitt tilbud til jordbruket. Forhandlingene skal være ferdig 16. mai.