Statens tilbud i årets jordbruksforhandlinger svarer ikke ut Stortingets bestilling om økt selvforsyning og styrket beredskap og heller ikke Nord-Norge prioriteringen.

Med en ramme på 805 millioner kroner, mot jordbrukets krav på 2 milliarder kroner, foreslår staten at bonden skal få en lavere inntektsvekst enn andre grupper. Det fører til et inntektsgap på 8700 kroner per årsverk. - Dette går jo feil retning. Det er for meg merkelig at staten nå skal legge opp til at jordbruket atter en gang skal sakke akterut i inntektsutviklingen. Det rammer samfunnsoppdraget vårt og svekker landbrukets beredskapsrolle, sier Hanne Sofie Juntunen Jenssen, Fylkesleder Nordland Bondelag

Et tilbakeslag for bonden og samfunnet og Nord-Norge!
Forrige uke la jordbruket frem et krav for økt matproduksjon over hele landet, styrket selvforsyning og økt beredskap. Det ble tydelig prioritert å løfte produksjonene med lavest inntekt, særlig med sau og ammeku. – Det ser ikke ut til at staten deler denne ambisjonen. Det er vanskelig å forstå at en Arbeiderparti-regjering ikke vil være med på å utjevne forskjellene i landbruket. Det er for meg uforståelig med ambisjonene om økonomisk likestilling og ønsket om at alle skal med, sier Jenssen og fortsetter; Det er dessuten stikk i strid med Stortingsvedtaket om en kraftig prioritering av Nord-Norge i årets jordbruksoppgjør da nesten all jordbruksproduksjon i Nord-Norge er nettopp grovfôrbasert og beitebasert. I statens tilbud er flere av tiltaksområdene som ville gitt økt produksjonsvolum i Nord-Norge tatt ned, og særlig i Nordland som har lidd stor nedgang i produksjon over flere år, det synes jeg er en underlig måte å svare ut en prioritering på når vi vet at det er nettopp produksjonsøkonomien på kjøtt og melk over alle tre nordfylkene som betyr mest for å opprettholde drift og framtidstro.

Beredskapen må styrkes, ikke svekkes
 - Regjeringen har jo selv sagt at vi står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Likevel svekker dette tilbudet matberedskapen, midt i en tid hvor samfunnet forbereder seg på kriser. Dette er ikke tidspunktet for å kutte i matberedskap, sier Jenssen.

Matproduksjon på norske ressurser må lønne seg
Produksjoner som er basert på norske arealer i inn- og utmark og Norske fôrressurser må prioriteres mye høyere for å sikre mat til egen befolkning. - Sau og ammeku utnytter gras og utmark på en helt fantastisk måte, og har stort potensial for bærekraftig produksjon helt i tråd med klimamål, og det er helt klart en stor etterspørsel i markedet etter kjøtt fra beitende husdyr. Disse produksjonene ligger likevel aller lengst unna inntektsmålet, og konsekvensene av å svekke de ytterligere får store konsekvenser for ett mål om landbruk i hele landet, sier Jenssen.

Et løft for velferd og likestilling er helt nødvendig
Jordbrukets krav styrker ordningene ved svangerskap, fødsel og sykdom som er avgjørende for rekruttering og likestilling. – Som bonde må man få lov til å ha muligheten til å ha ett liv på siden av gårdsdrifta, og ikke minst ett familieliv. Dette handler om likestilling og trygghet i livets viktigste faser. For både unge mennesker og kvinner som vil satse på et liv i landbruket det skuffende at staten ikke møter oss på dette i tilbudet, sier Jenssen

Matberedskap krever framtidstro
Jordbrukets organisasjoner har levert et samlet krav som bygger videre på den positive utviklingen de siste årene. - Jordbruket har nå fått et tilbud fra en Regjering, som dessverre ikke ser ut til å gjøre det som trengs av prioriteringer for ett landbruk i hele landet og økt selvforsyning og matberedskap, avslutter Fylkeslederen.

Kontaktperson
Hanne Sofie Juntunen Jenssen, fylkesleder i Nordland Bondelag, 97 77 76 77
 

Den økonomiske rammen:
Jordbrukets krav er på 2 mrd. kr, og statens tilbud er på 805 mill. kr.
 
Dette er jordbruksforhandlingene
I år er jordbruksoppgjøret 75 år. Jordbruksforhandlingene er den årlige forhandlingen mellom bondeorganisasjonene og staten. Det forhandles om hvordan de økonomiske mulighetene for bonden skal være det kommende året. Avtalen skal sørge for at målene Stortinget har satt for norsk matproduksjon blir oppfylt. Jordbruksavtalen bestemmer hvilken pris bonden skal få for råvarene, hvor store budsjettoverføringer som skal gå til jordbruket og hvordan disse pengene skal fordeles. Et samlet jordbruk leverte sitt krav til staten 28. april i år. 7. mai la staten frem sitt tilbud til jordbruket. Forhandlingene skal være ferdig 16. mai. 

Kontaktperson:
Hanne Sofie Juntunen Jenssen, fylkesleder i Nordland Bondelag, 97 77 76 77