– Vi har tru på framtida!

– Stemninga i Finnmark Bondelag er god! Våre tillitsvalgte er glade for den anerkjennelsen finnmarksjordbruket får; at tilskudd og ordninger er økt, og at bruksnedgangen i fylket ser ut til å ha bremset opp. Vi har tru på framtida, slår fylkesleder Sven Reimer Anderssen i Finnmark Bondelag fast.

Med på møtet var også Bodhild Fjelltveit, 1. nestleder i Norges Bondelag: - En løpende matproduksjon i nord er en forutsetning for økt selvforsyning og god beredskap, og det bruker vi både jordbruksforhandlingene, statsbudsjettet og andre politiske saker til å slå fast, sier Fjelltveit.

Jordbruk i nord = beredskap

Et gjennomgående tema på møtet var hvordan den pågående militære oppbyggingen i nord må følges av en tilsvarende satsing på jordbruk, næringsliv og levende lokalsamfunn, og Bondelaget vil understreke følgende:

• Løpende matproduksjon i nord må opprettholdes og styrkes for å sikre nasjonal beredskap.
• Forsvaret må etablere innkjøpskontorer i nord, med kompetanse og fullmakter til å kjøpe lokalt.
• Den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien må sikres, og derfor må Stortinget videreføre beredskapstilskuddet som har vært avgjørende for meierier og slakterier i Troms og Finnmark.

Nord-Norge er en strategisk viktig del av landet. Skal Forsvaret være trygt forsynt, må vi ha råvarer og foredlingskapasitet i regionen. Dette har vi påpekt mange ganger, og senest i forbindelse med statsbudsjett for 2026, og på høring om loven om offentlige anskaffelser forrige uke.  Bodhild Fjelltveit, 1. nestleder Norges Bondelag

Sterk forventning til Stortinget

Bondelaget har bedt Stortinget om å reversere Regjeringens forslag om å kutte i beredskapstilskuddet til næringsmiddelindustrien i nord. I realiteten er det behov for å øke dette tilskuddet, så kuttforslaget er helt feil medisin, fastslår Fjelltveit, og viser samtidig til nyheten som kom tidligere i uka om at Nortura skrinlegger planlagte investeringer ved slakteriet i Karasjok.

– Dette reagerer vi i Finnmark veldig sterkt på og vi har en stor forventning om at beredskapstilskuddet forhandles inn igjen i neste års budsjett. Jordbruket og næringsmiddelindustrien er gjensidig avhengige av hverandre, og når forsvaret bygger seg opp i nord, må samfunnet rundt styrkes samtidig, supplerer Andersen.

Offentlige innkjøp må brukes som beredskapsverktøy

Fjelltveit viser også til Bondelagets høringssvar som ble gitt til Stortinget forrige uke i behandlingen av ny lov om offentlige anskaffelser, der § 5d åpner for at offentlige oppdragsgivere kan stille krav knyttet til sikkerhet og beredskap. Dette gjør det mulig å vektlegge kortreist mat og lokal tilstedeværelse – så lenge det er relevant og forholdsmessig. – Lokal matproduksjon er en del av landets totale beredskap, Derfor må Stortinget tydeliggjøre dette i forskrifts- og veiledningsarbeidet, slik at kommuner og fylkeskommuner faktisk kan bruke offentlige innkjøp til å styrke beredskapen, mener hun.

LES HELE VÅRT HØRINGSSVAR TIL ENDRING I LOV OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER HER.

Trua på framtida – men handling må til

Det ble et innholdsrikt ledermøte i Pasvik, og mange av lokallagsrepresentantene løftet også bekymring for jord som er i ferd med å gå ut av drift. Bevaring og aktiv bruk av dyrka og dyrkbar jord pekes på som helt avgjørende for framtidig matberedskap og for å sikre bosetting.

I Finnmark Bondelag er optimismen tydelig – men det er også alvoret. – Vi er utrolig stolte av bonden i nord. Både innsatsen, produksjonen og viljen til å satse er sterk. Men skal vi lykkes, må rammevilkårene være forutsigbare. Det skylder vi både bøndene, industrien og hele landet, sier Anderssen.

– Og vi har tro på framtida, gjentar han.