«Borte bra, men hjemme best», heter det. Ingen er vel mer hjemmekjære enn oss bønder. Iallfall nå som  det er lyst hele døgnet det blir grønt og  er sommervær i Finnmark med temperatur på 12 grader.

Når vi møter flyktninger fra Ukraina gir det gamle ordtaket en dypere og mer alvorlig mening. Krigen er ikke  langt borte.

For min del er  den bare noen mil unna, der Russland trener sine soldater tett på grensa til Norge. Russland sender fly på bombetokt til Ukraina fra Olenjabasen. Dit er det omtrent like langt som til Alta. I retur kommer det ukrainske droner, som igjen fører til at russisk jamming og spoofing er blitt en del av hverdagen til flytrafikken, nødetatene og bønder med radiobjeller lengst øst i Finnmark. Du kan ikke lenger stole på at du er der GPS’en sier at du er.

Russland er blitt en mer uforutsigbar nabo.

Derfor jobber Sivilforsvaret for fullt med å lage planer for krigsevakuering for Øst-Finnmark.

Det er det veldig bra at myndighetene gjør, for vi må være forberedt.

Samtidig vekker det følelser.

Jeg er vokst opp med utallige historier om hvordan tvangsevakueringa av Finnmark i 1944 påvirket enkeltmenneskene, min far Sverre fra Bekkarfjord var en av dem.

Gjennom mine 60 år har jeg sett hvordan nedbrenninga av Finnmark og det at folk mistet absolutt alt har påvirket utviklinga i fylket siden da.

Vi må ikke tilbake dit.

Vi må sette jordbruket inn i denne sammenhengen. Løpende matproduksjon er en viktig del av beredskapen. Men kanskje like viktig: det å se ungdom som tar over gårdsbruk, ny teknologi inne og ute, nye fjøs, gjerder med stram netting, produksjon av kesam og yt, nytt kraftforlager og grønne jorder  - det viser at Norge mener alvor med å forsvare Finnmark.

Jordbruksforhandlingene endte med en god avtale for oss i distriktene og for oss i nord og øst. Dette er en avtale som fremmer produksjon og rekruttering. Æ vil takke forhandlingsutvalget for deres gode arbeide, og videre en stor takk til staben i næringspolitisk avdeling for det arbeidet og utredningene som legger grunnlaget for forhandlingene for denne avtalen.

For oss i Finnmark vil æ trekke frem to særlig viktige punkter.  

9 mill NOK til digitalisering av utmarka med prioritet til rovdyrutsatte områder  

Rekrutteringskvoten med  2 mill liter melk til Troms og Finnmark. Dette er en ordning som vil gi nye unge bønder muligheten til å etablere seg som melkeprodusenter. For oss andre i nord vil en øket produksjonen av melk og kjøtt inn til Tine og Nortura styrke deres økonomi og driftsgrunnlag.  Dette vil hjelpe alle oss i landbruket i nord fordi det er bare  de foredlingsbedriftene vi har hos oss.

I løpet av to år er det tilført 6 mill liter melk til oss. Dette er melk som krever nye løsdriftsfjøs og det vet alle er dyrt. Finansieringskilden hos oss er Innovasjon Norge. De har for lite midler til at det vil være mulig å reallisere alle disse nye fjøsene uten at de får et kraftig påfyll av investeringsmidler. Her må det være sammenheng mellom tilbudet av melk fra rekrutteringskvota og kravet om nybygg eller ombygging til løsdriftsfjøs som må følges opp med investeringsmidler. Uten at dette er koblet sammen og på plass, vil ikke rekrutteringskvota bli tatt i bruk, og produksjonen av melk og kjøtt vil ikke øke. For oss i Troms og Finnmark er dette viktig å følge opp.

Nå skal vi bruke det neste året på å ta mulighetene i bruk, og ikke minst styrke vår egenberedskap sånn at vi kan stå i mot det som måtte komme fra Putin eller værgudene.