- Gode oppgjør med en tydelig distriktsprofil er selvsagt helt grunnleggende. Men er det nok? Tenker vi friskt nok om framtida, eller snur vi bare bunken i jakten på løsninger og svar, spurte hun.

Hun konstaterte at det er en tiltagende tendens til å stille spørsmål ved jordbruk i hele landet.

– Hvorfor skal man prioritere distriktstilskudd til en landsdel som ligger dekket av snø og is mesteparten av året? Hvorfor skal Nortura opprettholde sin aktivitet i Målselv og Karasjok når de taper penger på å være der? På en strekning på 50 km på Jæren produseres det like mye melk som på strekningen mellom Nordkapp og Helgeland. Så det finnes billigere og mer effektive måter å gjøre det her på, sa Skreddernes.

– Men i en tid der beredskap og tilstedeværelse i nord har fått fornyet aktualitet, så har mantraet om landbruk i hele landet fått en litt annen betydning, sa hun.

Penger er viktig - men ikke alt

Videre fortalte hun at hun mener penger og lønnsomhet er viktig, men at det ikke er alt.

– Vi må også ut og gjøre en jobb for å fortelle hva norsk jordbruk står for. At vi er en næring på parti med framtida. At vi vil gjøre vår del av jobben med å redusere klimautslipp og ta vare på naturmangfoldet. At vi skal produsere bacon til frokosten og YT-yoghurt til Oskar Westerlin, men også topp kvalitet til vegetarianere, fortsatte hun.

Til slutt ønsket hun å minne om hva en bonde egentlig er.

– Vi må oppdatere folks bilde av hva en bonde er og hva vi driver med. Det å være bonde i dag krever høy kompetanse i svært ulike disipliner som agronomi, økonomi, dyrehold og teknologi. Vi er jo bønder fordi det er meningsfylt og det beste yrket man kan ha! Vi må ikke glemme å fortelle den historien, avsluttet hun.