Her kan du lese fylkesleder Stuve sitt innlegg i sin helhet:

Jeg tok under årsmøtet i Norges Bondelag i fjor opp utfordringene rundt svak såkornberedskap i Norge.

Det norske importregimet for såkorn er utformet slik at når det er behov for import, så kan såkornfirmaene søke Landbruksdirektoratet om nedsatt toll. I tillegg er det med dagens ordning ikke krav om at beredskapslageret for såkorn skal være basert på norskprodusert korn. Aktørene står fritt til å importere såkorn for så å legge dette på lager å få statlig tilskudd til dekning av lagerkostnaden.

Det er positivt at en under årets jordbruksforhandlinger er blitt enige om å styrke beredskapslagringen av såkorn og at såkorn til høsthvete og proteinvekster nå blir inkludert i ordningen. Det er også positivt at en øker satsen til overlagring fra dagens 90 øre til 1,90.

Det som er vanskeligere å forstå er at forslaget fra Staten i deres tilbud i årets jordbruksforhandlinger på 18 mill. kroner til styrking av ordningene for frøavl og såkorn siste natta i forhandlingene ble redusert til 9. mill.

Tollvernet for såkorn, slik det er utformet i dag, gir ikke mulighet til å gjøre importen dyrere enn norsk vare og på den måten sørge for at det norske såkornet gis en preferanse i markedet. Når bevilgningen etter dette grepet fortsatt ikke er større enn at den så vidt dekker behovet for å dekke kostnadene ved dagens ordning vil det ikke la seg gjøre å få økt såkornarealet med 10 000 daa slik faglagene ba om i sitt kravdokument til årets forhandlinger.

Når Staten i sitt tilbudsdokument under årets jordbruksforhandlinger skriver at:

« Det er få saker som er så praktisk viktig for matberedskapen som å ha nok og riktig såkorn og såfrø tilgjengelig. På grunn av uroen rundt forsyningskjeder internasjonalt er det viktig å komme raskt videre med en styrket såkornberedskap».

Videre skriver Staten: « Vi er enig med jordbruket om at ordningen for såkornberedskap må forbedres og at det er naturlig at bevilgningen til ordningen som bidrar til økt såkornberedskap økes.

Men så kommer det:

« Statens forhandlingsutvalg krever at deler av forslaget til jordbruket må utredes nærmere».

Det betyr at da vil det gå ennå et år før dette er klart.

Da blir mitt spørsmål: Har man egentlig forstått alvoret og tatt det inn over seg når vi i Norge må bruke 4 – 5 år før vi ser resultatet av en problemstilling som ble tatt opp i jordbruksforhandlingene i 2024? Slik saken står nå er det vanskelig å se for seg at en styrket ordning kan se dagens lys før i 2028.