Klimamøte samlet 70 engasjerte på Ringerike

Ambisiøse mål fram mot 2030

Landbruket skal øke sjølforsyningen fra dagens 40% til 50 %.  Det betyr mer korn, poteter, frukt og grønt samtidig som husdyrproduksjonen opprettholdes. Samtidig skal klimagassutslippene ned med 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

– Det er ikke kua som har skylda, men vi kan bidra til å kutte utslipp og binde karbon, understreket Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag. Han minnet om at næringa i 2019 inngikk en frivillig klimaavtale med staten for å unngå avgifter og beholde styringen selv.

- Å reforhandle klimaplanen er en særdeles dårlig plan, det vil være høyrisiko for norsk landbruk det må vi unngå. Det farligste vi kan oppleve er politikere med panikk, poengterte Gimming og fortsatte. Vi fikk oss en kald-dusj når statsbudsjettet kom med forslag om å innføre avgift på mineralgjødsel avgift. Det er et klart brudd på klima-avtalen.

Klimatiltak og agronomi

Administrerende direktør i Norsk Landbruksrådgiving (NLR), Bjarne Holm, slo fast at klimatiltak og god agronomi går hånd i hånd og viste flere konkrete eksempler.

– Poenget er å sprite opp fotosyntesen. Når vi øker avlingene, gir det også klima-gevinst, sa Holm. Vi må vite hva jorda kan gi og sørge for å optimalisere forholdene, det er godt klima-arbeid i praksis fastslo Holm.Han slo et slag for grupperåd klima. – Det gir gode diskusjoner for alle som er med på møtet, her går fag, agronomi og det sosiale hånd i hånd.

Bondens erfaringer fra Buskerud

Thomas Kjørstad fra Hvittingfoss delte konkrete tiltak fra egen gård: grøfting, presisjonsgjødsling, kalking og investering i solceller var gode eksempler som ble trukket fram.

– Klimakalkulatoren er et viktig verktøy. Jeg oppfordrer alle til å ta den i bruk, så vi kan vise fram de gode tiltakene vi har gjort, sa Kjørstad.

Klimatiltak lønner seg

Flere innledere pekte på at klimatiltak også gir resultater på bunnlinja.– Mye av klimatiltakene handler om å investere i robusthet – det lønner seg. Beredskap er ikke et tillegg, men forsikringen som lønner seg i dårlige år, understreket Knut Skinnes.

Avslutningsvis orienterte landbrukskontoret om de ordningene som finnes i kommunen. Stuve roste også innledingsvis det gode samarbeidet mellom Ringerike kommune og Norderhov Sogneselskap. Også Ringerike kommunes klima- og miljøsjef Bente E. Anfinnsen deltok på møtet.

Oppfordringen fra Stuve ved møteslutt var klar: -Ta i bruk klimakalkulatoren, delta i grupperåd og vis fram de gode tiltakene!

 Innledere klare før møtestart.

 Mange hadde tatt turen til klimamøte