Jordbrukets krav i årets jordbruksforhandlinger har ett tydelig mål: Bønder må få samme inntektsmuligheter som andre grupper i samfunnet innen 2027, slik Regjeringen har slått fast. Samtidig prioriteres produksjoner og områder med lavest inntekt.

Distriktene må løftes

– I Buskerud har vi mye gras- og beitebasert produksjon. Sau- og storfebønder forvalter gras- og beiteressurser som ikke kan brukes til annet enn grovforbasert matproduksjon. Når disse produksjonene ligger lavest i inntekt, er det både rett og nødvendig å prioritere disse, sier Stuve.

Norsk matproduksjon – vår første forsvarslinje

Nye tall viser at kostnadene i landbruket er høye og uforutsigbare. Risikoen kan ikke skyves over på bonden alene, understreker Buskerud Bondelag.

– Skal bøndene tørre å investere, produsere mer mat og slippe til neste generasjon, må det være forutsigbarhet og økonomisk trygghet. Uten inntekt som andre stopper både rekruttering og utvikling, sier fylkeslederen.

Jordbrukets krav vektlegger også økt norsk selvforsyning. Da er økt produksjon av korn, grønt og potet særlig viktig. Samtidig må vi beholde den høye norskandelen på husdyrprodukter som melk, egg og kjøtt. Norske bønder er med å sikre bosetting, verdiskapning og tilstedeværelse i hele Norge. Et aktivt landbruk er derfor en forutsetning for matsikkerhet, beredskap og et trygt samfunn. Norsk matproduksjon er vår første forsvarslinje. – Beredskap er ikke noe vi vedtar. Det er noe vi gjør. Hver dag, også i Buskerud, fastslår Stuve.

Startpakke for unge bønder

Rekrutteringen til landbruket er under press. Derfor foreslår jordbruket en egen satsing på unge bønder. - En ny generasjon bønder er klare til å satse. De trenger en god start på bondelivet med forutsigbar inntekt, bedre velferdsordninger og bedre ordninger for nødvendig investering. Å satse på de unge er å sikre landets fremtid, sier Stuve.

Buskerud Bondelag forventer nå at staten tar kravet på alvor når sitt tilbud legges fram.

– Spørsmålet er ikke om vi har råd til å satse på norsk matproduksjon, men om vi har råd til å la være, avslutter Lars Fredrik Stuve.

Fakta om jordbrukets krav 2026 

• Kravet er på 4,2 milliarder kroner, for å øke matproduksjonen og tette inntektsgapet
• Inntektsgapet er over 63 000 kroner og skal tettes innen 2027
• Kravet dekker kostnadsvekst og nødvendig inntektsløft
• Sau og ammeku prioriteres fordi de ligger lavest i inntekt
• Korn, grønt og potet prioriteres for å styrke selvforsyningen
• 233 millioner tas ut i målpriser på korn, potet og grønnsaker
• Prisøkningen som følge av oppgjøret er minimal for forbrukeren
• Det foreslås en satsing på unge bønder
• Beitetilskuddet økes for bedre bruk av gras- og utmarksressurser