Det var Nationen som omtalte saken først: Hønsehirse har blitt et økende problem de siste årene. Bonde Ole Petter Thingelstad anslår at det kan gi ham flere hundre tusen kroner i merkostnader.

Planten, Hønsehirse, har trolig kommet til Norge via import av såfrø til gulrot og løk, ifølge Nibios plantevernsleksikon. Hønsehirsen kan bli mellom 30 til 150 cm høy, og den kan få inntil 2000 frø, og har dermed en betydelig spredningsfare.

Det eneste plantevernmiddelet som tar Hønsehirse er Axial. Det tar også knekken på andre planter, som havre. I tillegg har middelet en kostand på rundt 100 kr per daa.

Thingelstad driver omlag 2000 dekar, og vurderer nå å spøryte alt på grunn av spredningen av Høsnehirshe. Sprøytingen alene vil gi en ekstrakostnad på 200 000 kr.

– Det er veldig mange bønder som har resignert, og de prøver å overleve som bonde så lenge de kan, før de leier bort jorda eller gir seg. For økonomien er ikke der. Selv om jordbruksoppgjørene har sett bra ut, så blir det ikke penger igjen. Det er så mange andre ting som stikker av med pengene våre, sier Thingelstad.

Thingelstad løfter mer dyrking av gras i områdene med hønsehirse som en mulig løsning, men løfter også samtidig viktigheten av at det produseres korn i de viktigste kornområdene i landet.

Vil ha tydeligere regleverk

Buskerud Bondelag mener at et klarere regelverk må på plass for å effektivt stoppe spredningen av hønsehirse. De vil ha et regelverk som forplikter bønder med hønsehirse å ta tak i problemet og forhindre spredning.

Lars Fredrik Stuve, nestleder i Buskerud Bondelag, slår fast at dette trolig vil bli det verste ugrasproblemet norske bønder kommer til å så overfor. Et annet ugras, floghavre, har i dag en egen forskrift som gjør at det er ulovlig å ignorere ugraset. Bekjemping av Hønsehirshe vil bety en vesentlig økoning i kostnader. Og sprendnningen av det vil gå hardt utover målet om økt selvforsyning.

Jeg mener det er helt avgjørende at vi får et regelverk,
Lars Fredrik Stuve, nestleder i Buskerud Bondelag 

Leder i Forum for planteproduksjon i Buskerud Bondelag, Grethe Sylling støtter oppunder at det er et behov for et strengere regelverk. 

Det må faktisk være en konsekvens dersom man ikke tar tak i det,
Grethe B. Sylling, Leder for Forum for planteproduksjon i Buskerud Bondelag

I likhet med for floghavre, mener Buskerud Bondelag at andre aktører enn bonden bør gjøres ansvarlige. For floghavre står det at forskriften retter seg mot eiere av landbrukseiendommer, men «og ansvarlige for areal som grenser mot dyrka mark på naboeiendom».

Sylling og Stuve mener det er viktig at Statens vegvesen, Bane Nor og andre som eier offentlig infrastruktur tett på den dyrka marka får et ansvar for å unngå spredning.

Nå krever Buskerud Bondelag svar fra politikerne.