Fra husmannsplass til moderne sauefjøs

Gården og driften

Henning forpakter gården Frøytun på Gol, og driver med sau. Gården eies av besteforeldrene og var opprinnelig en husmannsplass, og har kun 12 mål dyrket mark. I fremtiden skal han overta farens går i Hemsedal, men frem til det har han bygget sauefjøs på Frøytun. Besetningen nå er på rundt 90 dyr, og han er i ferd med å nå kapasitetsgrensen for fjøset han driver.

"Men klart, det hadde vært gøy og hatt tresifret antall dyr da, men det er rett og slett ikke plass akkurat nå"

I 2023 bygde han nytt fjøs, og tre generasjoner var i full sving. Han beskriver byggeprosessen som en av de mest givende tingene han har gjort, og ser det som en viktig del av god økonomi i landbruket: å gjøre mest mulig selv.

"Vi gjorde det meste selv og Goffa var byggeleder, han har mye erfaring og kunnskap. Alt utenom takstolene er saga selv, og alt materialet kommer fra egen- eller familiens eiendom. Det var en kjempeartig prosess, det å se det blir til et bygg."

Jorda han driver er spredt over et stort område, og fra ytterpunkt til ytterpunkt er det rundt fire mil. Det gjør driften dyrere og mer tidkrevende enn for bønder med samlet areal, og mye av sesongen går med til transport og logistikk. Han er likevel fornøyd med driften slik den er i dag, og ser på det som en del av det å drive i et dallandskap som Hallingdal.

Utover saueholdet driver Henning med brøyting om vinteren og kantklipping om sommeren. Han har et tett maskinsamarbeid med en sin far i Hemsedal: Henning presser alle rundballene for begge, og de sanker sau sammen om høsten. Dette samarbeidet sparer begge for tid og gir mulighet til å ta ut litt ferie, noe han fremhever som undervurdert i landbruket.

Ung bonde

Henning gikk agronomlinja på Tomb videregående skole og beskriver det som tre gode år, faglig, sosialt og nettverksmessig. Han vokste opp som den eneste fra gård i sitt nærmiljø, og satt veldig pris på å endelig omgås jevnaldrende med samme interesser.

Henning overtok driften som 19-åring, rett etter endt skolegang sommeren 2022. Han startet med vinterfôring første år, kjørte skogsmaskin ved siden av, og merket raskt at han trivdes med å kombinere ulike inntektskilder. Da han innså at driften fungerte, bestemte han seg for å satse fullt.

Han beskriver det å starte tidlig som en stor fordel: man begynner å bygge det grunnlaget man skal leve av resten av livet, og man kan forme driften akkurat slik man selv vil ha den, uten å ta over andres innarbeidede systemer.

Det mest krevende er kapitalmangelen. Alt koster det samme uansett alder, en traktor, et redskap eller et nybygg. Uten buffer er terskelen for å investere høy, og feilene man gjør i starten kan koste uforholdsmessig mye. Samtidig trekker Henning fram verdien av fellesskap og støtte i næringa. Han er likevel tydelig på at det er verdt det, og at man ikke bør la frykten for å feile stoppe seg.

Henning opplever Bondelaget som en viktig møteplass, med arrangementer, sosiale treff og tidlig informasjon når det skjer endringer i regelverket. Han understreker at det betyr mye å vite at det han har et sterkt faglig og sosialt nettverk i ryggen.

"Du må ha det siste giret. Du må ha gutsen til å satse litt ekstra hardt."

"Gjør driften til din egen. Det er ikke artig å gjøre alt slik bestefar eller bestemor alltid har gjort det."

Utfordringer i produksjonen

Den klart største utfordringen Henning trekker frem er løse hunder på fjellet. Han beskriver en negativ utvikling over flere år, der manglende respekt fra hundeeiere skaper alvorlige problemer for beitebruken. I 2024 mistet han én søye og 13 lam, rundt 10 prosent av besetningen, noe han kobler til uro i flokken etter at et angrep skjedde tidlig i beitesesongen.

"Min bønn til hundefolket på fjellet er at de skal følge regelverket og ha hunden sin i bånd. ‘Hunden min er snill’, det er det alle sier, men de lar hunden løpe i forveien, og ser ikke hva den gjør bak åsryggen foran seg.

Blir sau jaget av hund er det stor fare for at lungene kan kollapse, og da dør de, sakte, men sikkert. Uhell skjer, men det neste steget er å varsle. Selv om du ikke ser blod, si ifra."

Når Henning møter hundeeiere på fjellet møter han dem med en bestemt, men rolig tone. Han opplyser om regelverket, om erstatningsansvar, og om viktigheten av å varsle. Han har full forståelse for at en hund kan komme løs ved et uhell, eller at hunden kan bite over båndet. Han forteller at en av grunnene til at mange ikke tør å gi beskjed er at

"Folk er livredde for at vi skal avlive hunden, men det gjør vi jo ikke. Jeg har to hunder selv og er kjempeglad i dem.

"Hvis hunden din tar livet av dyra mine, så går det på din innboforsikring, og da er det faktisk kun en egenandel som koster. Det er ikke riktig at bonden skal sitte igjen med hele tapet, så erstatning er helt avgjørende."

Norsk landbruk og matproduksjon

Henning er genuint opptatt av selvforsyning og mener nordmenn flest tenker for lite på hva som skjer den dagen forsyningskjedene svikter. Han trekker frem koronapandemien og krigen i Ukraina som eksempler på hvor raskt situasjoner kan endre seg, og hva konsekvensene kan bli for matsikkerheten.

Han er stolt av kvaliteten på norsk matproduksjon: lite medisinbruk, lite sprøyting og rene råvarer, og ønsker at forbrukere skal forstå verdien av det. Han er ikke opptatt av å moralisere, men av at folk skal tenke litt lenger enn til neste middag.

"Norge produserer ufattelig ren mat. Men vi må også tenke lenger enn til neste middag – den dagen det virkelig går galt, er det greit å ha mat på bordet."

Stolthet og ROS-utmerkelsen

Henning er ikke den som skryter av seg selv, og han nøler litt når han blir spurt om hva han er mest stolt av i egen drift. Men svaret kommer til slutt, og det handler ikke om antall dyr eller størrelsen på fjøset.

ROS står for Resultat Oversikt Slaktedata, og er Norturas analyse av slaktekvaliteten på lam. Ut ifra denne analysen har Nortura en årlig premiering, og er en høyt ettertraktet pris for saueprodusentene. Høsten 2025 fikk Henning ROS-krus for leveransene sine, og det er en anerkjennelse han er genuint stolt av.

Det han er stolt av er ikke prisen i seg selv, men hva den bekrefter: at det målrettede arbeidet han gjør faktisk gir resultater. Sauene tilbringer store deler av livet på fjellet, og mye er utenfor hans kontroll. Men det han kan påvirke – stell, fôring og oppfølging – det gjør han grundig. Et lite lam som sendes til fjells om våren skal komme tilbake stort og friskt om høsten.

" Det er når du ser at tiltakene du gjør faktisk gir resultat, at du kan påvirke noe, det er det som er verdt å være stolt av"

Livet på gården

Mai og juni er årets travleste måneder: lamming og våronn i mai, og slått, pressing av rundballer og beiteslipp skjer i juni, og det er lite rom for annet. Henning trives godt med intensiteten, men prøver å balansere det med en litt roligere vinter der han jobber litt mindre, sover mer og er mer til stede for familie og samboer.

Han har samboer og venter sitt første barn sammen til slutten av august 2026. Han humret og fortalte at de hadde vært heldig med timingen, da det er en roligere tid på årshjulet sammenlignet med mai eller januar. Han er tydelig på at forståelse fra partner er avgjørende for å trives i landbruket, men at det aldri bør være et krav at partneren deltar aktivt i driften.