Faglig kickstart på årsmøtet i Buskerud Bondelag
Første dag av årsmøtet samlet medlemmer til sterke faginnlegg om beredskap, klima og framtidas landbruk. Det ble en svært lærerik og interessant dag.
Matberedskap i urolige tider
Første dag startet med et viktig blikk på matberedskap og matforsyning. Arne Bardalen fra NIBIO delte vurderinger om hvordan norsk landbruk kan stå sterkere når verden opplever uro og ustabilitet. -Matsikkerhet er en grunnleggende samfunnsfunksjon og en menneskerettighet som utfordres globalt, understreket Bardalen. Et bærekraftig matsystem må være robust nok til å tåle store påkjenninger – i en tid preget av riser og økt geopolitisk uro. - Norge er særlig sårbart på grunn av lav kornberedskap og stor importavhengighet, også i havbruksnæringen. Bardalen etterlyste en bredere nasjonal debatt om klimatilpasning, ikke bare utslippskutt, og understreket behovet for å beskytte både jord og økosystemer. Han løftet også fram matkunnskap og husdyrhold som bærende for norsk matsikkerhet og bosetting.
Biokull som klimavirkemiddel
Kan biokull bli et sentralt verktøy i landbrukets klimaarbeid? Per Skorge og Einar Stuve fra Norsk Biokullnettverk presenterte mulighetene teknologien gir – både for karbonbinding og jordforbedring.
-Hvem andre selvstendige næringsdrivende har et system som gjør at en får kompensert for kostnader? Vi må huske på at jordbruksforhandlingene viktig verktøy, også med hensyn til virkemidler i klima-arbeidet påpekte Skorge. Han fastslo at vi nå ligger 1,38 grader over førindustriell tid og at vekstsesongen har økt med 12 dager vekstsesong fra 1990. Skorge trakk understreket at biokull kan været et virkemiddel for nå landbrukets klimaplan.
Einar Stuve gikk mer inn på de konkrete forholdene rundt biokull, og mente at vi også i Norge tærer på karbonet i jorda. -Biokull har flere funksjoner, det etterligner moldens funksjoner, det øker porøsiteten og øker vannlagringsevnen, fastslo Stuve. Han viste også til flere forsøk med å tilsette både i dyrefor og å bruke biokull som en del av strø. – Oppsummert kan vi si at bruk av biokull gir bedre tarmhelse for dyra, avsluttet Stuve.
Klimaveikart for grønt
Annika Grundt, bærekraftansvarlig i Gartnerhallen gjennomgikk det nye klimaveikartet for grøntsektoren og pekte på ambisjoner, tiltak og forventninger til produsentleddet. -Det er verdt å velge norsk; vi fokuserer på grøntproduksjon på naturens premisser, attraktive og trygge arbeidsplasser, respekt for råvaren, matproduksjon i hele landet og lønnsom grøntproduksjon, fastslo Grundt. – Arbeidet må være drevet av og for grøntprodusentene, understreket Grundt. Det ble fastslått at krav og forventninger fra ulike hold forutsetter at det vises troverdighet i arbeidet med bærekraft, og det er behov for en tydelig plan for gjennomføring. – Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe konkluderte Grundt.
Aktuelle saker fra Statsforvalteren
Otto Galleberg, avdelingssjef hos Statsforvalteren orienterte om aktuelle temaer for landbruket i fylket. Galleberg var innom både gjødselbruksforskriften, miljøkrav og rullering av RMP. – Det var mye diskusjon rundt jordprøver, orienterte Galleberg og gikk igjennom kravene til jordprøver. Galleberg orienterte også om miljøkravene som nå også gjelder poteter og grønnsaker. -Vi er i oppstartsfasen med å rullere hele RMP, og skal ha møte med dere i faglaga i april, orienterte Galleberg.
Klimasmart Bonde Buskerud – hvordan følger vi opp landbrukets klimaplan i
Dagen ble rundet av med informasjon om prosjektet Klimasmart Bonde Buskerud. Prosjektkoordinator Amalie Rustand Bøhn og spydspissbonde Lars Fredrik Stuve presenterte arbeidet så langt, samt veien videre. – Hovedmålet for prosjektet er å bidra til at landbruket oppfyller sin del av klimaplan, fastslo Rustand Bøhn og la også til at vi har prøvd å ufarliggjøre klima-kalkulatoren. Vi gjør allerede en god jobb, nå vi bevise det gjennom å bruke klimakalkulatoren understreket Rustand Bøhn.
Lars Fredrik Stuve er spydspissbonde og tok på den praktiske hatten og orienterte om tiltak han har gjort på egen gård. -Det er viktig at vi ikke gjør klima-arbeidet vanskeligere enn det det er. Det er ingen som helst tvil om at vi må ta tak i klima-arbeidet, jobben må gjøres konkluderte Stuve.
