Sør Gunnes Gård, på Skollenborg, produserer lammekjøtt og ca. 60 000 kalkuner. De driver også 900 daa korn og 2000 daa skog. I tillegg produserer de energi fra solceller og jordvarme.

På gården har direktesåmaskin holdt avlingsnivået på kornet oppe samtidig som antall traktor timer er redusert betraktelig. Tørrgjødselvogn med veieceller brukes for optimal utnyttelse av husdyrgjødsel. Det er også investert i kunstgjødsel- og plantevernsutstyr med presisjonsstyring. Kalking og vedlikehold av dreneringssystemer skjer regelmessig. Mye av kornet er også kortreist da det blir foret direkte til kalkunene.

Hos kalkunene er det optimal klimastyring i alle husdyrrom for å redusere energibehovet. De har «startrom» i husene som gjør at energibehovet til kalkunen reduseres de første ukene.  Gården varmes opp med jordvarme (2x150 kWa varmepumper) og biobrensel (350 kWa). Solceller (153 kWp) blir bruk til ventilasjon og drift av varmepumper.

Nofence på sauen er med på å utnytte utmarka bedre samtidig som er enda bedre kontroll på sauehelse når dyrene er på utmark.

Effektivitet og god økonomi

«Det som motiverte meg til å bli Klimasmart Spydspissbonde er å implementer løsninger som gir god økonomi for driften, samtidig som det gir positivt effekt for klimautslippene fra gården.», sier Kjørstad.

De har tatt i bruk klimakalkulatoren og er klare til å rapportere utslipp. De har hatt to klimarådgivere på gården, der de ulike produksjonen ble gjennomgått og det ble utarbeidet en plan for videre tiltak fremover. Kjørstad ser at tiltakene som er gjennomfør har effektivisert driften samtidig som variable driftskostnader har sunket.

«Norge ligger langt fremme i forhold til bærekraft og landbruk, vi må bare vise det. Derfor er klimakalkulatoren et verktøy vi kan benytte til å rapportere hvor gode vi faktisk er. Ofte vil mulig klimatiltaket også gi en økonomis gevinst i drifta. Er man flink til å identifisere disse vil en god klimaplan være med på å styrke driften på gården.»

Det har vært noen utfordringer ved anskaffelsen av jordvarmeanlegg på gården.

«Det var lite kunnskap hos landbruksrådgivere om hvilke produkter som fantes til fjørfeproduksjon. De om var gode på teknisk utstyr og kom gjerne fra andre bransjer og hadde liten forståelse for hva behovet var i vår produksjon.», forklarer Kjørstad ved spørsmål om det har vært noen utfordringer på veien.

I tillegg forklarer han at direktesåing har krevd en del endringer på plantevernstrategi da de opplever andre typer ugress nå enn det de har gjort tidligere.

Norge er langt foran

«Norsk landbruk kommer fortsatt til å ligge langt fremme, sammenlignet med andre land, når det gjelder klimaarbeid fremover.», forteller Kjørstad. Mye av den kunnskapen og erfaringen vi har kan hjelpe andre land med sine utfordringer.

Kjørstad mener at det som er viktig fremover er å øke produksjon gjennom sortsutvikling og avl, kombinert med ny teknologi og faglig kompetanse vil gjør at vi kommer enda bedre ut sammenlignet med andre land og næringer.

«Vi må satse på klimatiltak som faktisk gir effekt og kanskje være mer kritiske til å gjennomføre tiltak som ikke gir så stor effekt for landbruket.»

Han legger også til at det er viktig at norsk matproduksjon har fokus på klimaavtrykket det avgir. I dag er det fokuset mye på landbasert matproduksjon. Det er ikke urimelig at all norsk matproduksjon (landbruk og havbruk) blir stilt ovenfor de samme kravene. Så må tiltakene iverksettes der det gir størst effekt.

«Vi er allerede langt fremme i forhold til klima, men hvis enda flere kjøper norskprodusert mat vil det automatisk ha en stor effekt for klima i Norge.», avslutter Kjørstad, med en klar oppfordring til å handle norske varer i sesong.