Lars Fredrik Stuve driver en gård som ligger i Ringerike kommune mellom Hønefoss og Sokna. Der driver han med produksjon av såkorn på kontrakt for Felleskjøpet Agri. For tiden dyrker han Annika 2 rads bygg på et areal på ca. 380 dekar. Gården har vanningsanlegg på ca. 2/3 av arealet og har tørke og lagerkapasitet for hele avlingen. Det ble bygget ny varmlufts korntørke i 2016 med tilhørende lagersiloer. Gården har også et skogareal på snaut 1000 dekar.

Så klimaendringene på egen gård

Stuve sin motivasjon for å bli spydspissbonde ligger i at han, etter 46 år som kornprodusent, ser at klimaet har endret seg dramatisk siden han startet opp med kornproduksjon på gården i 1979. «Våronna gjøres nå to uker tidligere enn på begynnelsen av åttitallet og nedbøren i vekstsesongen fra 1. mai til 1.september har økt fra ca. 250 mm på begynnelsen av åttitallet til rundt 520 mm de siste årene.», forklarer Stuve.

Videre forklarer han at han er opptatt av fotosyntesen som grunnlag for alt liv på jorda. «Dersom en erkjenner og forstår fotosyntesens betydning for at vi kan leve gode liv på denne kloden er det også viktig å ta den på alvor. Det mener jeg en gjør gjennom å engasjere seg i landbrukets klimaarbeid og som spydspissbonde».

De senere årene har Stuve implementert flere klimatiltak på gården. Blant annet har han valgt å gå over til delt gjødsling. Dvs. at han tildeler ca. ¾ av total gjødselmengde ved såing om våren og så overgjødsler han arealet når plantene er imellom fasen for busking og strekning, med den resterende ¼ av mineralgjødsla. I år med dårlige avlingsutsikter kan han da redusere den totale tildelinga av gjødsel.

Flere muligheter

Stuve har også gjennomført klimarådgiving, både i 2022 og 2023. «Jeg måtte ha to møter for å bli fornøyd og valgte å trekke inn en rådgiver nr. 2 i det andre møtet med litt mere erfaring før jeg ble fornøyd.», forklarer Stuve.  Han har også tatt i bruk klimakalkulatoren, men opplever at han ikke er helt fornøyd med hva som er registrert der av relevante data for hans gård og hans produksjon. «Mest sannsynlig henger det sammen med at jeg er produsent av såkorn på kontrakt og ikke ordinær produsent av mat og fôrkorn.», sier han og håper at kalkulatoren blir lettere å tilpasse fremover.

Under klimarådgivning utarbeider man en klimaplan. Stuve fikk forslag til flere tiltak som kan gjennomføres. Et av tiltakene som er foreslått er å utrede muligheten for å anlegge et forsøksfelt med bruk av biokull. Målet med dette er å øke karbonbindinga i jorda og dermed øke jordas evne til å holde på vann og næringsstoffer og dermed generelt bedre jordhelsa. Forslaget er gjennomført i samarbeid med NLR og på et felt på ca. 4 dekar er det påkjørt i alt 13 m3 (9 storsekker) med biokull.

Det ble også foreslått i klimaplanen å forsøke å byttelåne jord med naboer for å kunne oppnå et bedre vekstskifte enn tilfeller er i dag, samt å s erter for vekstskifte. Dette tiltaket har ikke Stuve lyktes med å realisere enda.

For å bli bedre må man vite hvor man står

Stuve mener fremtiden for norsk landbruk med tanke på klimaendringer er usikker. Han tror imidlertid at tilpasning og omstilling er nødvendig. Endrede værforhold som mildere vintre, tørrere forsommere, våtere høster og mer ekstremvær vil kreve tilpasninger gjennom tilpasset plantemateriale, nye tekniske løsninger. Samtid kan lengre vekstsesonger og høyere temperaturer åpne for nye muligheter.

«Alle bønder bør skaffe seg en klimaplan for å få oversikt over sine klimautslipp og på den måten kunne finne ut hva man eventuelt kan gjøre for å redusere disse. En klimaplan gir deg oversikt over hvilke tiltak som kan være aktuelle på din gård og hvordan disse kan prioriteres ift. effekt og kostnad.», oppfordrer Stuve.

Han mener at for å sikre et bærekraftig og fremtidsrettet landbruk i Norge, er det viktig å fokusere på redusert utslipp av klimagasser pr. produsert enhet. Det betyr at jo bedre agronomer vi er jo mindre blir klimaavtrykket av den maten vi produserer. I tillegg må vi også klare å få til økt karbonlagringen i jord og planter.

«En klimaplan kan også bidra til å bedre lønnsomheten i din produksjon. En klimaplan vil hjelpe deg å identifisere og iverksette tiltak som reduserer dine klimagassutslipp. På samme måte kan en klimaplan også bidra til økt karbonbinding og at du vet mere om hvordan du kan tilpasse drifta di til et endret klima. Det vil også kunne føre til bedre ressursutnyttelse, reduserte kostnader og bedret evne til å takle klimaendringer.»

Stuve poengterer også at det å kutte utslipp ikke er noe produsentene skal gjøre alene; «Samfunnet kan støtte bønder i å bli mere klimavennlige gjennom mange ulike tiltak. Det kan f.eks. skje gjennom forskning, god rådgiving, riktige økonomiske insentiver, økt støtte til klimatiltak i jordbruket, tilbud om grønne låneordninger, tilgang til ny teknologi og metoder for å redusere klimagassutslipp.»