I Skurdalen, 1 mil sør for Geilo, ligger gården Skurdal. Gården drives i dag av Aslak Geir Skurdal. Opprinnelsen skriver seg tilbake til omtrent 1650 og har vært i samme slekt hele tiden. Den ligger ca 800 meter over havet og med Hardangervidda som nærmeste nabo og er derfor kun egnet for grasproduksjon og dermed sauehold. Det er 250 vinterfora sau og det blir vanligvis sluppet 750 dyr på fjellbeite. I tillegg er det et småkraftverk på garden som er eid sammen med 3 andre som har fallrett i elva. Årsproduksjon er på ca. 6 GWh. I tillegg inngår snøbrøyting om vinteren og noe vedproduksjon.

Flere tiltak under arbeid

Aslak Geir Skurdal er klimasmart spydspissbonde, og det er flere klimatiltak som er gjennomført på gården. Det har nylig blitt bygd flisfyringsanlegg som settes i drift i disse dager. Det er gjennomført noe drenering, samt kalking av enga.

Skurdal gjennomførte klimarådgivning for snart 2 år siden, og tok i bruk klimakalkulatoren så snart den var tilgjengelig for sau.

«Det var ein grei gjennomgang, men besto vel av tiltak som eg sjølv hadde tenkt på. Men greitt å få satt det ned på papiret, som kanskje gir litt meir forpliktelse.», sier Skurdal.

Han forteller at etter planen skal enga fornyes oftere, men at han ikke er det riktig enda. I tillegg er det å ha fokus på godt dyrehold og høy avdrått på dyra viktige tiltak. Ting tar tid, men Skurdal håper å se effekten av tiltakene på sikt.

«Klimakalkulatoren er fyst og fremst viktig for å dokumentere tall og effekter i landbruket totalt sett. God klimarådgivning er bra for drifta i seg sjølv og bør motivere for å gjera klimatiltak.»

Bra for drifta

Skurdal forteller at det fremover trolig vil bli et varmere klima, som vil gi nye muligheter, men også nye utfordringer vil komme. Han er også spent og usikker på utslaget det vil gi for dem som produserer kjøtt på drøvtyggere.

«Vi må ha fokus på å utnytte jorda og husdyra best mogleg og få oss som driver, til å dra i samme retning. Samfunnet må støtte opp under tiltak som gir effekt uten av vi ødelegger for sjølvforsyning.»