Jordbrukets krav er på 2 milliarder kroner.
Det tilsvarer en økt inntektsmulighet på 27 500 kr per årsverk i landbruket.

Landbruket og Buskerud-bøndene produserer kvalitetsmat, med god dyrevelferd og høye standarder. Nå må vi satse for å styrke norsk matproduksjon og øke sjølforsyninga til 50 prosent, slik Stortinget har vedtatt. Det krever konkrete investeringer i bondens hverdag. Skal vi sikre trygg mat og beredskap for fremtiden, er dette kravet riktig oppskrift, sier Trintrud.

- Å sikre at befolkningen har mat på bordet er vårt viktigste samfunnsoppdrag. Bondeundersøkelsen som ble gjort tidligere i år bekrefter at bøndene i Buskerud tar dette på største alvor, og at de ser at landbruket kan ta større ansvar for landets sikkerhet, sier Trintrud.

Krav for sjølforsyning, beredskap og levende landbruk

Når globale forsyningslinjer settes i spill, må Norge produsere mer mat på egne ressurser. Jordbrukets krav svarer på Stortingets bestilling: Økt sjølforsyning skal oppnås gjennom godt norsk fôr til husdyrene, satsing på korn, grønt, poteter og økologisk produksjon.

- Bønder som kan og vil utvikle gården sin for å bidra til økt matproduksjon her i landet, må settes i stand til det. Å styrke sjølforsynignen er helt nødvendig for å sikre framtidig matsikkerhet- understreker Trintrud.

Løft for landbruk i hele landet

Inntektsopptrappingen må fortsette slik at landbruket kan oppnå inntekts- og velferdsnivå på linje med andre yrkesgrupper. Årets krav prioriterer å løfte produksjoner med lavest inntekt, særlig sau og ammeku.  – Et sterkt og fremtidsrettet landbruk forutsetter at alle bønder får ta del i inntekstopptrappingen.Grovfôrbaserte produksjoner er viktige i Buskerud, sier Trintrud.

Styrking av bondens velferdsordninger er en viktig del av årets krav. Trygghet ved sykdom, svangerskap og fødsel er avgjørende for framtidstro og rekruttering i næringa.

- Gode velferdsordninger er viktig for alle bønder. Det er også helt nødvendig for å sikre likestilling og rekruttering i landbruket, sier Trintrud.

Klimaarbeid og matproduksjon må gå hånd i hånd

Landbruket har en klimaavtale med staten og en egen plan for å redusere utslipp fram mot 2030. Det handler om å produsere mat på en mer klimasmart måte på hver gård. Alle sektorer må forsterke klimaarbeidet, også landbruket. Det legger årets krav til rette for.

- Næringas klimaarbeid er i full gang. Å produsere mindre mat er ikke et klimatiltak. Vi må kutte utslipp per produsert enhet på hver enkelt gård, samtidig som vi øker produksjonen basert på våre ressurser, fastslår Trintrud

Nord-Norge - en strategisk ressurs

Landbruket i Nord-Norge er avgjørende for matproduksjon, bosetting og vår nasjonale sikkerhet. - Vi vil utvikle jordbruket i nord med mer matproduksjon og en tydelig tilstedeværelse. Da styrker vi hele Norges beredskap. Det arktiske landbruket er en strategisk ressurs vi som nasjon trenger, sier Trintrud

 

Dette krever jordbruket i årets forhandlinger:

  • Videre inntektsvekst i landbruket, med prioritering av produksjoner som ligger lavest i inntekt – sau og ammeku
  • Økt selvforsyning basert på norske ressurser, med løft for korn, grønt, potet og økologisk produksjon
  • Klimaarbeid som reduserer utslipp per produsert enhet uten å kutte matproduksjonen
  • Styrket innsats i Nord-Norge for å sikre produksjon, verdiskaping og nasjonal sikkerhet
  • Bedre velferdsordninger som gir bonden trygghet ved sykdom, svangerskap og fødsel
  • Økte investeringer i moderne og bærekraftige driftsløsninger
  • Kravet prioriterer selvforsyning, beredskap og levende landbruk i hele landet
  • Satsing på korn, grønt, potet, økologisk produksjon og grasbasert husdyrhold
  • Styrking av bondens investeringsmuligheter

Om den økonomiske rammen:

  •  Det forhandles om økte målpriser fra 01.07.2025 og tilskudd for året 2026.

  • Det er målpriser på korn, potet, epler og en del grønnsaker.

  • Rammen på kravet er 2 mrd. kr.

  • Kravet finansieres av økte målpriser på 288 mill. kr. Resten er budsjettoverføringer.

  • Bønder er selvstendig næringsdrivende. Det forhandles om rammebetingelser og inntektsmuligheter. Dette kravet vil i gjennomsnitt gi en økt inntektsmulighet på 27 500 kr. per årsverk.

Statens tilbud er ventet 7. mai. Jordbruksforhandlingene skal være avsluttet 16. mai.

Kontaktpersoner:

Fylkesleder Eirin Trintrud, tlf. 95 88 86 29

Organisasjonssjef Wenche H. Redzepi, tlf. 92 41 41 37