Årsmøtet: Fylkesleder Morten Tømte med framtidsoptimisme

75 delegater og en rekke gjester fra politikk og forvaltning er samla til årsmøte i Akershus Bondelag på Vitenparken i Ås, og skal bruke dagen til debatt og politikk.
Fylkesleder Morten Tømte åpna dagen med å peke på resultater fra året som er gått, og med ønsker og visjoner for 2026:

"Det har vært et innholdsrikt år i Akershus Bondelag i 2025. Mange møter med mennesker som på en eller annen måte er med på å prege vår næring. Bønder selvsagt, men også andre premissgivere i forvaltningen på ulike nivåer, samt politikere, lokalt, på fylke og på Stortinget.

Disse møtene er i stor grad preget av forståelighet, med mye diskusjoner rundt beredskap og sjølberging. Oslofjorden, klima og miljø har i mange diskusjoner vært sentralt. En urolig verdenssituasjon med kriger, og konflikter setter ny dagsorden stadig vekk. Alle er enige om økt norsk matproduksjon, samtidig går det en viktig miljø- og klimadiskusjon. Jordvern er og vil alltid være en viktig del av debatten, kanskje kan vi se at det offentlige og andre utbyggere nå er mer forsiktig.

Norges Bondelag forhandlet i 2025 frem en avtale med Staten, som fikk flertall på Stortinget. Nå er vi snart i gang med nye forhandlinger, men situasjonen på Stortinget er annerledes, med Arbeiderpartiet som styrer alene. Vi kan oppleve en fremforhandlet avtale i 2026, uten at den er forankret i et flertall på Stortinget. Jeg har i den sammenheng tillit til at en avtale går igjennom, og at norsk matproduksjon, beredskap og sjølberging trumfer særinteresser fra enkelte partier. Stortinget har gjort vedtak om å øke sjølberginga fra 40 til 50 prosent, det forplikter.

Akershus Bondelag har nå 29 aktive lokallag, og disse er selve grunnfjellet i Norges Bondelag. Den jobben som dere gjør lokalt er helt avgjørende. Dialogen er god, engasjementet er stort og dere stiller opp når det er behov. Vi har hatt god verving og medlemsvekst, 214 nye medlemmer og best i landet. Vi er nå 5826 medlemmer, jeg vil benytte anledningen til å takke dere alle, og det synes jeg fortjener en applaus! 

I høst da vi reiste rundt og var med på årsmøtene i alle lokallagene, pågikk en stor diskusjon rundt Bovaer og metanreduserende fôrtilsetning. Dette var en viktig forutsetning for å nå våre forpliktende klimamål. Tilbakemeldingene på årsmøtene var tydelige, og mange var redde for markedet og en voksende opinion mot fôrtilsetning. Tine valgte å stoppe Bovaer og sette dette på pause, den historien kjenner vi. Dermed må vi styrke andre klimamål for å nå målene i avtalen. Klimakalkulator og klimarådgivning på gårdsnivå må løftes, her har hver enkelt av oss et særlig ansvar.

Alle lokallagene i Akershus har sendt inn svar på innspill til jordbruksforhandlingene. Dette er grundig behandlet i fylkesstyret og sendt videre inn til Norges Bondelag. På vegne av medlemmene er det følgende hovedpunkter vi spilte inn: Vi setter søkelys på økt sjølberging, og da er det økt planteproduksjon som er viktig. Fokus på unge bønder er også stort for vår del.
Økt rekruttering og velferdsordninger, der inntekt er det viktigste virkemiddelet. Landbruk trenger forutsigbarhet og velferdsordninger må styrkes, herunder fjerning av samordning. Det arbeides med at fjerning av samordning blir en del av statsbudsjettet, og ikke jordbruksavtalen.

Økt matproduksjon: Vekt på økt hveteproduksjon, herunder økt andel mathvete, proteinvekster og grønt. For å lykkes må risikoen i hveteproduksjonen reduseres, og vi må ha tilstrekkelig tilgang på såkorn, i riktig klasse. Økt satsning på tørke- og lagerkapasitet er avgjørende for å sikre kvalitet, redusere risiko, og styrke beredskapen.  Kornkjøperne har på ingen måte kapasitet til å ta imot så stor økning av mathvete, proteinvekster åkerbønner osv.

Styrke husdyrproduksjonen: For å opprettholde produksjonsvolumet og samtidig styrke dyrevelferden, må det være tilstrekkelige investeringsmidler til ombygging og modernisering av fjøs. Det er behov for et løft for melk, ammeku og sau, også i vårt område.

Styrke miljø- og klimatiltak i jordbruket: RMP-midlene er avgjørende for å stimulere til tiltak som reduserer avrenning til vann og forbedrer miljøtilstanden i Oslofjorden. Samtidig bidrar disse tiltakene til å følge opp landbrukets klimaplan. SMIL og dreneringsmidler må styrkes, slik at omsøkte planer blir iverksatt innen fornuftig tid.

Jeg vil peke på én viktig ting: Vi har et svært godt samarbeid med Statsforvalteren og annen offentlig forvaltning. Oslofjordbonden er et prosjekt i regi av Akershus Bondelag, som er finansiert av Akershus fylkeskommune. Prosjektet skal bidra til renere Oslofjord, samtidig som bøndene kan produsere mer mat. Prosjektet gir bønder kunnskap, rådgivning og støtte til tiltak som reduserer avrenning av jord og næringsstoffer fra jordene til elver og fjorden.
Tiltak kan være bedre drenering, fangvekster, god gjødsling, kantsoner mot vassdrag og bedre lagring av husdyrgjødsel, hensyntatt ny gjødselvareforskrift. Vi er også opptatt av i prosjektet å vise frem bønder som ligger ett steg foran når det kommer til miljøtiltak. Det er både for å inspirere andre bønder, men også for å vise at det gjøres tiltak for en renere fjord.

Innovasjon Norge meldte tidlig i mars at potten dette året er tom, og dermed kan investeringer bli satt på vent. Alle har en felles interesse i å få fart på investeringene i landbruket, for å nå nasjonale mål om økt selvforsyning.  Vi mangler bevilgninger både til drenering og investeringer.

Skal vi få fortgang på økt planteproduksjon, hvete, proteinvekster og grønt, må vi innføre mer stimuli og en tydelig retning. Ved omlegging fra båsfjøs til løsdrift ble det utløst store midler til å gjennomføre dette. Det er fortsatt en del fjøs igjen, og de skal gis samme mulighet frem til 2034. Midler ble disponert over IBU-midler.

På samme måte bør vi få til et virkningsfullt løft på planteproduksjon, korn, proteinvekster og grønt. Investeringslysten er til stede, og dette vil føre til mindre økonomisk risiko og god utvikling av gårdene. Dette vil gi tydelig bidrag til beredskap og sjølberging, et korn- og grøntløft!

Vårt årsmøte er i år såpass seint at vi i forrige uke rakk å gjennomføre representantskapsmøte i Norges Bondelag, med gode diskusjoner, hvor hvert fylke kom med sine innspill. På bakgrunn av innspill fra fylker og samvirkeorganisasjoner ble det utarbeidet en resolusjon. Overskriften på denne er «Mer norsk mat – fra hele landet, for hele landet». Våre innspill ble i veldig stor grad med i denne resolusjonen, som er en marsjordre til forhandlingsutvalget i Norges Bondelag i vårens jordbruksoppgjør.

Hvilke tydelige utfordringer står vi overfor? Jo, det er kommet ulike synspunkter på klima, bøndene i sum har ikke kommet langt nok.
Når skogen ikke teller med, er det tøft å nå målene, men vi må komme skikkelig i gang. Klimakalkulator er nevnt, klimarådgivning, og ikke minst drenering. Riktig drenering hindrer utslipp av lystgass, men øker også produksjon pr. daa. Fotavtrykket blir mindre per areal.

Å avgiftsbelegge kunstgjødsel, tvinge gjennom avgifter og reduksjon av rødt kjøtt er feil vei å gå. Vi må utnytte beiteressursene og grasarealene, det er beredskap og sjølberging. Reduksjon av rødt kjøtt, og mer kylling, vil i verste fall føre til redusert sjølberging pga. en stor del innkjøpt tilsetning til kraftfôr. Kostholdsrådene er viktige, og da er det etter min mening viktigere å stimulere det vi skal produsere mer av, altså grønt. Og ikke straffe bruk av kunstgjødsel og produksjon av rødt kjøtt.

Jeg må også si noe om plantevern i konvensjonelle produksjoner. Her blir vi utfordret. Det har nettopp vært valg til Folketinget i Danmark, og en sak i valget handler om at 1 600 000 daa kan bli totalforbudt å bruke plantevern på,  på grunn av spor i grunnvannet.
Ingen ønsker å forurense vann eller miljø for folk. Her må vi sette inn betydelig forskning, institusjonene finner vi i Norge. Jeg tror vi på ett eller annet tidspunkt må forske mer på Crispr, våre forskningsinstitusjoner har stor tillit, ikke minst her på Ås.

Vedtaket Stortinget gjorde om økt sjølproduksjon fra 40 til 50 prosent, gjelder fortsatt. Vi har politisk kapital i ryggen. Da er det viktig å finne frem til de beste løsningene vi kan, for å nå felles mål.

Mye av arealet i Akershus drives av bønder som i tillegg har annen inntekt. Jeg tør påstå at en stor del av dette arealet drives særdeles godt, er profesjonelt utført, effektivt og med bruk av ny teknologi. Dette gjøres ofte i samarbeid på ulike måter, og det er svært viktig for kornfylket Akershus. Akershusbonden er rigget for å utvikle seg videre, både innenfor planteproduksjon, men også dyrehold. Ressursene brukes fornuftig, det er det bøndene som selv ser best hvordan de skal drive sine arealer. Gras og beiteressurser utgjør også en viktig del av grunnlaget i Akershus, som for eksempel Hadeland  og Hurdal med sine store grasarealer. Forsvinner melke- eller ammeku-produksjon, kan relativt store arealer gå ut av drift. Tilsvarende er det for sau som er en viktig næring i beiteområdene på inn- og utmark.

Økologisk produksjon er godt representert i Akershus, både innenfor husdyr og planteproduksjon. Målet i Norge er 10% av arealet, og her har vi fortsatt en vei å gå. Det er veldig viktig å legge til rette for de som ønsker økologisk produksjon, og her er det mye kunnskaper vi kan overføre til konvensjonell drift.

Akershus har aktive og dyktige husdyrmiljø, være seg svin, egg, fjørfe, sau, melk og ammeku. Disse miljøene er viktig for oss, de er nær markedet og utnytter gårdens ressurser på en god måte.

Avslutningsvis vil jeg peke på at i mange møter med statsråder, statssekretærer og politikere på Stortinget, som peker på sjølberging, beredskap og opprettholdelse av landbruket, vil jeg tillate meg å komme med en pekefinger: Vi skal ikke legge til rette i fremtiden. Tiden er nå.
Jeg er optimist med tanke på landbruket i Akershus, vi har veldig mange svært dyktige bønder, som er offensive og ønsker en framtid i landbruket. Ta vare på disse, dyrk samholdet, skaff kunnskap.

Jeg vil også benytte anledningen til å takke styret, administrasjonen og lokallagene for svært godt samarbeid. Ønsker alle et godt årsmøte – og ser frem til mange gode innspill i debatten!"