På Søndre Ødeby i Lillestrøm kommune driver Kim Viggo og ektemannen Hans Johan med ammeku. Hans Johan har hovedansvar for gården, og Kim Viggo er til daglig fagsjef for bærekraft og Klima i Animalia.

Hva motiverte deg til å takke ja til vervet som nestleder i Akershus Bondelag?

– Jeg har alltid vært engasjert i landbruk, spesielt husdyrhold, og interessen for landbrukspolitikk kom tidlig. Faktisk lenge før jeg selv ble bonde i 2018. Jeg husker godt hvordan jeg sto i jordekanten i Sørum der jeg vokste opp og så bøndene rundt meg kjøre våronn. Og når jeg fikk lov til å være med i fjøset hos naboen og stelle dyr helt fra jeg var ganske liten – det var der alt startet. Den interessen har bare blitt sterkere med årene. Nå kjente jeg at tidspunktet var riktig for å bidra inn i Akershus Bondelag. Det er utrolig givende å få være med og jobbe for bedre rammevilkår for oss som er matprodusenter i fylket. Det trengs, for vi lever i en tid der grunnleggende behov som trygg og stabil matproduksjon er viktigere enn noen gang. Vi skal produsere mer norsk mat til en økende befolkning, samtidig som klima- og miljøpåvirkningen skal reduseres. Jeg har alltid likt en god utfordring!

Husdyra er viktig i Akershuslandbruket

Kim Viggo legger vekt på at både plante- og dyreproduksjoner er spesielt viktige i det bynære Akershuslandbruket.
– For Akershusbonden er kornproduksjon alltid en prioritet. Vi er et område med stor volumproduksjon av korn, og en betydelig andel av landets matkorn og proteinvekster produseres nettopp her. Da må vi sikre at bonden settes i stand til å levere på det samfunnsoppdraget – og at miljøtiltakene vi iverksetter ikke legger for store begrensninger på produksjonen. Samtidig mener jeg det er helt avgjørende at vi beholder og styrker drøvtyggerproduksjonene i Akershus. Kua og sauen har et veldig godt samspill med kornproduksjonen. De tilfører husdyrgjødsel i en ellers ensidig kornproduksjon, gir vekstskifte med gras som reduserer behovet for sprøytemidler, og bidrar til mindre erosjon og avrenning. Halmen fra kornproduksjonen brukes som fôr og strø. Det er sirkularitet i praksis.

For Akershusbonden er kornproduksjon alltid en prioritet. Samtidig mener jeg det er helt avgjørende at vi beholder og styrker drøvtyggerproduksjonene i Akershus.


Kim Viggo trekker også fram beiting i ravinedaler og verdien av landbruk i bynære områder.
– Vi driver i tett befolkede områder der mange har lite forhold til matproduksjon. Hos oss arrangerer vi årlig beiteslipp som samler flere hundre mennesker. Da serverer vi kjøtt fra egne dyr og forteller om kua, kulturlandskapet og matberedskap. Det har stor verdi – både for forståelsen og for tilliten til norsk matproduksjon.

Bondens klimainnsats må lønne seg

Hvilke forventninger har du til landbrukspolitikken i årene som kommer?

– Jeg forventer at landbrukspolitikken kobles enda tettere til beredskap. Matsikkerhet og sårbarhet vil få økt oppmerksomhet, og vi bønder er også sårbare. Norsk matproduksjon er svært teknologisk moden. Det er bra, men det gjør oss også avhengige av at systemene rundt oss fungerer. Her må vi bli flinkere til å synliggjøre behovene og sikre oss. Jeg forventer også at økte klima- og miljøkrav i større grad blir finansiert. I klimaavtalen med staten skal vi redusere 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter innen 2030, og tiden er knapp.


- Jeg forventer også at de økte miljø og klimakravene som møter oss bønder finansieres i større grad framover, sier Kim Viggo.

Vi har en klimaavtale med staten som tilsier at vi skal redusere 5 millioner tonn CO2 ekv fram mot 2030. Det er ikke så mange år igjen. Når vi nå har mistet noen av virkemidlene som gir rask klimaeffekt (metanhemmere) så stiller det større krav til oss bønder til både å gjøre tiltak som gir effekt på egen gård men også å dokumentere det. Ei norsk ammeku slipper ut kanskje ca 25 kg CO2 ekv per kilo slakt. Det kjøttet vi importerer fra Sør Amerika fra pampasen slipper kanskje ut kanskje ca 80-100 kg CO2 ekv. Dette er bare ett av mange eksempler der vi er gode! Det er klart vi må logge oss inn i klimakalkulatoren og få dokumentert disse tallene som gir norsk matproduksjon et konkurransefortrinn. Det holder ikke å si at vi er gode, nå må vi dokumentere det. 

Sammen får vi resultater

Hvordan kan Bondelaget utvikle seg for å være relevant for framtidas bønder?

– Bondelaget gjør veldig mye bra, men vi må hele tiden jobbe for at dette også oppleves relevant ute på jordet og i fjøset. Samtidig er det en enorm verdi i at våre organisasjoner faktisk sitter ved bordet når jordbrukspolitikken formes. Dette er helt unikt internasjonalt, og det må vi ta vare på. Jeg kom selv inn i landbruket utenfra. Vi satset alt – både tidsmessig og økonomisk – for å bli bønder. Når jeg ser tilbake på de siste seks–sju årene, har det vært heftig. Terskelen er fortsatt for høy for å etablere seg i landbruket, både økonomisk og når det gjelder velferdsordninger. Produksjoner som ammeku og sau henger etter inntektsmessig, og det må løftes. Dette har vi kjent på kroppen selv. Samtidig er vi få bønder som står opp mot sterke krefter. Da er det helt nødvendig at vi drar i samme retning framover. Det ønsker jeg å bidra til.
– Du er også fagperson – hvordan kan fagkunnskap bidra til å utvikle norsk landbruk videre?
– Jeg har brukt mye tid på å studere husdyrfag og klima- og miljøpåvirkning gjennom både master- og doktorgrad. For meg er det en stor styrke å kombinere faglig kunnskap med praktisk erfaring i fjøset. Vi må finne klimaløsninger som faktisk fungerer i praksis, og der ønsker jeg å bidra og spille organisasjonen god framover.

Gode produkter

Til slutt: Hva er det artigste med å være bonde?

– Det er helt klart å jobbe med jorda og dyra. Når vi leverer en kåra og stambokført avlsokse til en annen bonde, eller når kunder i gårdsbutikken vår, Gråfebua, plukker med seg kjøtt til middag, da kjenner jeg virkelig at ringen er sluttet. Hele prosessen – fra inseminering og kalving til slått, fôring og levering – får sin belønning der. Jeg tror aldri jeg har gjort noe mer meningsfylt i livet mitt. Vi bønder har sjølstendige, frie jobber tett på naturen. Vi er heldige, og jeg er veldig takknemlig for å være en del av dette fellesskapet.