Ikke minst har det vært avholdt mange møter og treffpunkter i lokallaga. Fylkesstyret er svært glad for at alle aktive lokallag har sendt inn innspill. I tillegg er det blitt avholdt regionmøter med ca 70 tillitsvalgte tilstede og innspillsmøte med samarbeidende organisasjoner.  Fylkesstyret vil takke god gode innspill og stort engasjement.

Nå gjenstår det viktig arbeid med å danne forståelse hos politikere og folk flest for årets innspill.

Nedenfor følger et sammendrag av årets innspill fra Akershus Bondelag til forhandlingsutvalget.

Kornproduksjonen i Akershus er helt avgjørende for å nå nasjonale mål om økt sjølforsyning. Fylket har et betydelig potensial for økt produksjon av mathvete, samtidig som bygg og annet korn er sentralt i randsonene og i vekstskifter som både ivaretar agronomi, miljø og fôrgrunnlag. Skal dette potensialet realiseres, må risikoen reduseres og investeringsevnen på gårdsnivå bedres. Dette er også avgjørende for at vi skal lykkes med å øke produksjonen av protein- og oljevekster. Der har vi sett en økning i interessen de siste åra, men det krever tørke og lager på egen gård for å få økt oppslutning. Akershus Bondelag mener at kornproduksjonen må rettes mer mot etterspørselen i markedet. En viktig forutsetning for å dyrke mer hvete og proteinvekster er å utvide mottakskapasiteten og tørkekapasiteten. Skal vi lykkes med økt hveteproduksjon må vi ha såkorn. Det er også avgjørende at vi har tilgang med rett fordeling av sorter av hvete for å tilpasse markedets behov. Vi må gjøre oss mindre avhengig av import av såvarer og ha sorter som er tilpassa og testa under norske forhold. Vi forventer derfor mer investeringsmidler og en høyere bevilgning til frø- og såkornlager.

Tilstanden i Oslofjorden er alvorlig, og landbruket er en del av løsningen. Statsministeren har ved flere anledninger nevnt at en bedre miljøtilstand i Oslofjorden er en av hans prioriterte oppgaver. Bønder i Akershus har over flere år tatt i bruk målrettede tiltak for å redusere avrenning av næringsstoffer, blant annet gjennom fangvekster, grasdekte kantsoner, forbedrede hydrotekniske anlegg, direktesåing og redusert jordarbeiding. Disse tiltakene bidrar ikke bare til bedre vannkvalitet i Oslofjorden, men gir også klare klimagevinster i form av økt karbonbinding i jord, redusert lystgassutslipp og mindre energibruk. Miljø- og klimatiltak går hånd i hånd – men de må være økonomisk bærekraftige. Det vil stimulere til en raskere omstilling. Mange av tiltakene som er positive for Oslofjorden ligger også i landbrukets klimaplan. Dagens fordeling og forvaltning av RMP midler bidrar ikke tilstrekkelig forutsigbarhet for bonden ved at satsene går ned når miljøinnsatsen øker. Det er også svært uheldig at det mangler midler i dreningsordningen. Dette utsetter nødvendige dreneringsprosjekter. Drenering er avgjørende for å løfte matproduksjonen og hindre unødvendig erosjon. SMIL midler er også et ettertrakta virkemiddel. Totalt sett vil det gi langt større klima- og miljøeffekt å stimulere all produksjon til å gå i en miljøvennligretning framfor å ha særskilte tiltak innen økologisk produksjon.

Beitebasert husdyrproduksjon henger etter inntektsmessig i vårt område. Når markedsuttaket gir begrenset rom for prisvekst, blir situasjonen særlig krevende for produsenter av storfe og småfe. Markedssituasjonen for kjøtt og egg, slik den beskrives av Nortura, understreker behovet for at inntektsutviklingen i disse produksjonene løftes gjennom jordbruksavtalen. Husdyrproduksjon i bynære områder er viktig, og det er viktig at kanaliseringspolitikken ikke går for langt. I Akershus er det kort vei til markedet. Husdyrproduksjonen bygger kunnskap om landbruket «hos folk flest» og vi har beiteområder som ikke kan brukes til annen produksjon. Derfor er heving av det generelle beitetilskuddet og tilskudd til beiting over RMP et prioritert område for oss. For å opprettholde dagens andel av melkeproduksjonen i vårt område må flere stimuleres til å bygge nytt løsdriftsfjøs. I Akershus har vi fortsatt 31 båsfjøs (av totalt 91 hentepunkter) ifølge tall fra Innovasjon Norge/ Tine. Det er også nødvendig med fornyinger hos de som var tidlig ute med å bygge om til løsdrift. Vi har mange i vårt fylke som nå står ovenfor store investeringer i løsdriftsfjøs, for å kunne videreføre drifta.

Akershus Bondelag har lagt til grunn at tidligere strukturgrep i jordbruksforhandlingene ligger fast. Fylkeslaget foreslår ingen endringer i struktur, utover tak på distriktstilskudd i enkelte husdyrproduksjoner. Det er viktig at det ikke stimuleres til større bruk enn det finnes fôrgrunnlag til. Fylkeslaget ser store utfordringer i å drifte små skifter. Dette er lite kostnadseffektivt og fylkeslaget mener det må særskilte tiltak til for å opprettholde drifta på disse arealene, uavhengig av hvor i landet man holder til og hvilke vekster som produseres. Et småskiftetilskudd er derfor et etterlengta tiltak. Det er viktig for fylkeslaget at jordbruket er næringsprega og derfor bør man innføre et innslagspunkt for når man kan motta tilskudd til produksjonen. Fylkeslaget er fortrinnsvis positive til tiltak som bidrar til økt matproduksjon. Dette er også god klimapolitikk.

Inntekt og forutsigbarhet er viktig for rekrutteringa til næringa. Skal vi lykkes med både miljøtiltak, økt matproduksjon og beredskap, må det være attraktivt å være bonde i Akershus. Landbrukets velferdsordninger er avgjørende i så måte. Bønder trenger reell mulighet til ferie og fritid, avløserordninger som fungerer i praksis, og trygghet for at yrket lar seg kombinere med familieliv og helse. Vi må også gjøre det enklere å komme inn i næringa vår. Det er stort kapitalbehov for å gå inn i landbruksnæringa og for mange går det langt over ett år før de mottar produksjonstilskudd. Når tilskuddet er en viktig del av inntektsgrunnlag bør det vurderes om man kan få forskudd på deler av produksjonstilskuddet første driftsår. Vi vil også peke på tilgang på risikolån som viktig for rekruttering til næringa.

Akershus Bondelag mener at den urolige situasjonen i verden tilsier at man bør stimulere til tiltak som opprettholder/øker matproduksjonen. Vi mener derfor at det bør vurderes å sette av midler som er finansiert utenfor jordbruksavtalen til investeringsmidler, beredskapslager av såkorn/såfrø og drenering. Disse tiltaka er helt avgjørende for å opprettholde/styrke matproduksjonen- og vi mener det vil være svært uheldig dersom årets ramme på jordbruksavtalen ikke gir rom for tiltak som gir bedre beredskap i år.