Hos Jakob i Hurum jobber planter for jord- og vannmiljøet

Fangvekster er planter som sås sammen med kornet eller etter tresking. Det er disse plantene som nå gjør jordene til Jakob grønne.  
- Fangvekster er vekster vi dyrker, men ikke for å høste den. Jobben til fangveksten er å fange næringsstoffer og jordpartikler, slik at de ikke renner ut i vassdragene og forurenser vannet i bekker, elver – og til sist i Oslofjorden forklarer bonde Jakob Volent. Sammen med kona Manuela driver han Værby gård i Hurum, med korn, åkerbønner og oljefrø. De har også en besetning på omlag 40 kjøttfe, og gras til beite og fôrhøsting. Og siste tilskudd på gården er en gjeng høner, som fyller gårdsbutikken med egg. 
Jakob og Manuela har et stort engasjement for miljøet, jorda og jordlivet, og vil gjøre det de kan for å dyrke så mye matvekster de kan med så lite forurensning som mulig.  
- Hovedsaken er at vi produserer mat. Alt annet vi gjør støtter opp om det, sier Jakob. 

Hvilke planter og hva gjør de? 
Nitrogen og fosfor er to av de viktigste næringsstoffene for kornet. De finnes naturlig i jorda, og bonden tilfører mer av dem som gjødsel. Men hvis næringsstoffene på jordene i Hurum skylles ut i bekken, for eksempel med høstregnet, havner de til slutt i Oslofjorden som forurensning. 
Her kommer fangvekstene inn i bildet. De bruker nitrogen og fosfor etter at kornet er treska, og holder dem på jordet. 
På jordene hos Jakob finner vi både høst- og vårsådde fangvekster. På to jorder er det sådd på høsten etter tresking. Vi er på besøk en måned seinere og ser gode rotsystemer. Jakob forteller at de ulike plantene i frøblandinga gjør ulik jobb. Det er en vitenskap å ha riktige planter, som klarer å etablere seg på høsten, som spiller hverandre gode og jobber for miljøet. På jordet forklarer Jakob:  

• Oljereddik får en dyp pålerot, og har som hovedjobb å løsne jorda. Dessuten å hente opp næring fra dypere jordlag. 
• Honningurt etablerer seg raskt etter såing, og er viktig for å frigjøre tungt bundet fosfor i jorda.  
• Vintervikken har en spesiell funksjon: - Det spesielle med vikker, som andre i erteblomstfamilien, er at de henter ut nitrogen fra lufta og gjør den tilgjengelig som næring for planter. De er en liten nitrogenfabrikk. Så vi har sådd en del rug i tillegg, som holder på nitrogenet, sier Jakob. 
• Rugen og vikkene overvintrer dessuten, og gjør at jorda blir raskere varm og tørr og klar til bruk på våren.  

Gras som fangvekst  
På et tredje jorde er graset legghøyt. Det ble sådd sammen med kornet på våren, og brukte sommeren til å lage gode røtter. Når kornet er tresket, og lyset slipper til, skyter graset i været. Nede i jorda har røttene vokst seg store og fine.  
- Røttene fører næring til jordlivet, bryter opp jorda og gir bedre jordstruktur. Plantene visner når vinteren kommer, og blir til gjødsel og jordforbedring til våren. Da blir det lettere å så og etablere neste år, sier Jakob. 
- Hvordan er raigraset annerledes enn de høstsådde fangvekstene? 
- Raigraset er billigere å etablere. Det er billigere frø og det sås sammen med kornet, så det krever lite ekstra jobb, sier Jakob. Graset kan dessuten brukes til beite eller fôr.  
Men graset medfører en litt vanskeligere dyrkingsstrategi for kornet. Det må sprøytes mindre, og dermed kan det bli mer ugras på jordet enn med fangvekster som sås etter kornet. Det kan også være utfordrende hvis du skal ta vare på halm, fordi du kan få mye grønt i halmen.  

Viktig med en plan 
Jakob er opptatt av at det ikke bare er å kaste noen frø ut på jordet. Det er en del jobb med fangvekster, som gjør at de som vil bruke dem må planlegge.   
- Det er viktig å ha en plan. Alle fangvekster passer ikke nødvendigvis i vekstskiftet på den enkelte gården, eller på alle jorder på den enkelte gården.  
Jakob sier det er viktig med en plantevernstrategi ved bruk av fangvekster, slik at man ikke har brukt plantevernmidler som gjør at fangvekstene ikke etablerer seg godt.  
- Og den største utfordringa med høstsådde vekster er tidsfaktoren. Det er viktig å få sådd tidlig nok. Og når du på høsten skal treske og kjøre kornet til mølla – og så fangvekster i tillegg – det er enda en operasjon i en veldig travel tid, sier han.   

Hva er fordelen med fangvekster? 
Det er både kortsiktige og langsiktige fordeler med fangvekster, sier Jakob. De kortsiktige merkes fra år til år. De langsiktige kan ta tiår å merke effekten av. 
- Det å ha noe som vokser på jordet hele året kan hjelpe til å bygge opp høyere moldinnhold, altså mer organisk materiale i jorda, som gjør den mer fruktbar. Den viktigste grunnen til å ha fangvekster er å ha jordet grønt. Da er fotosyntese i arbeid og du får mata jordlivet.  
På lengre sikt er håpet å spare næringsstoffene og beholde dem på jordet. Som kan gi økte avlinger.

Hvordan er økonomien i fangvekster?  
Jakob mener at han får økonomi i fangvekstene med tilskuddet bonden får for å ha dem.  
- Frøblandingene som sås etter tresking er forholdsvis dyre, og det er en ekstra jobb å etablere dem. Men da trenger vi ikke ta hensyn til fangvekstene i vekstsesongene. Raigraset, som sås om våren, er billigere og enklere å etablere, men har andre ulemper, sier Jakob. 
- Er det lønnsomt? 
- Ja det tror jeg. Om du klarer å regne det inn økonomisk på kort sikt er jeg usikker på. Hvertfall de høstsådde. Men så har du kanskje noen vårsådde der du har lavere frøkostnader og lite tidsbruk, og da dekker tilskuddet litt mer enn kostnadene.