Redusert jordarbeiding – først og fremst mindre pløying - er ett av tiltakene for bedre vannmiljø som er pålagt bøndene i nedbørsfeltet til Oslofjorden. Pålegget kom i 2024. Men hos Dave Eggum er det mange år siden de brukte plog.  
- Jeg har aldri opplevd at jordet her er blitt pløyd. Det ble tenkt veldig riktig før min tid, og prøvd å drive riktig for å motvirke jorderosjon. Der har faren min gjort mye rett, forteller Dave mens samme far kjører harva på jordet ved siden av.   
Redusert jordarbeiding hindrer at næringsstoffer og jord renner fra jordet ut i bekken, vassdraget – og til slutt til Oslofjorden. Dave driver to gårder med til sammen 1400 dekar korn og protein- og oljevekster på Vormsund i Nes på Romerike. 
– Gardene ligger akkurat i marin grense. Oppe på slettene er det rein siltjord og bare én meter ned og i dalene er det planert leire, sier Dave.  
Han forteller at det første han tok tak i da han tok over gården var å grøfte jordene. I dag innebærer driftsopplegget hans at han på høsten enten sår høstkorn eller fangvekster, som lufter og løsner jorda og halmen, og som gjør at det er mulig å gå på med harva på våren uten å pløye, og fortsatt få gode avlinger: 
- Vi harver stort sett én gang på våren, og sår. 
I motsetning altså til tradisjonelt jordarbeid i form av å pløye, harve, slodde og til slutt så. 

Dave ser mange fordeler ved å drive på denne måten. Og understreker at alle gårder er ulike, og at hva som er fornuftig driftsform er ulikt.  
– Alle kan ikke drive med redusert jordarbeiding. Det er så mye som må ligge til rette – det vi driver med er komplekst og alt henger sammen, sier Dave. 
Han driver selv på mange ulike jord- og terrengtyper – og har dermed mange ulike utfordringer. Og elva Kampåa renner langs og gjennom gardene. Han forklarer at redusert jordarbeiding utligner noe av forskjellene i arbeid.  
- Leira jeg har i erosjonsutsatte områder ble tidligere høstpløyd, men på grunn av jorderosjon vil vi absolutt ikke gjøre det lenger. På siltjorda på slettene, mjæla som vi sier, vårpløyde vi før. På nabogarden, som vi også driver, har vi noen daler med leire i bånn og rein siltjord på toppene. Den er vanskelig å drive med plog, fordi det er så forskjellige forutsetninger på når leira er klar og når mjæla er klar. Så en fordel med å drive redusert er at vi får jevna ut de forskjellene litt, sier Dave. 
 Oslofjordbonde Dave Eggum
Dave trekker fram mange direkte fordeler ved å jobbe redusert – det sparer både tidsbruk og kostnader.  
– For det første bruker vi mindre diesel. Og pløying er en tidkrevende, tung oppgave som snur all jorda opp-ned, og etter det må det kjøres en del på pløgsla for å få den jamn nok til å så på. Så vi har jo et mye lavere drivstoffavtrykk, både per arealenhet og per produsert enhet. Det er en direkte vinn-situasjon, sier Dave.  
Det er også bedre forutsetninger for å bygge opp moldlaget øverst i jorda når man ikke vender jorda årlig. 
- Vi bygger opp en mer robust jord, meitemarken trives bedre, det er større mikrobiell aktivitet, og jordlivet setter pris på at vi setter vekk plogen, sier Dave.  
Han er selv pilotbonde innenfor Karbon Agro, og opptatt av å holde jorda og næringsstoffene på jordet. Og påpeker at forutsetningene må ligge til grunn, og at grunnarbeidet er viktig.  
- Den jorda som har grøftebehov må grøftes. Det er det aller viktigste, og det som gir mest tilbake i form av avling, sier han.  
Dave erklærer at bøndene i Akershus er opptatt av vannmiljøet og fjorden, og at det som er bra for bonden også er bra for fjorden.  
-  Landbruket har endra seg mye. For 30-40 år siden pløyde alle om høsten, det var masse jorderosjon og kunstgjødsla var billig. Nå kjører vi med nitrogensensor på traktoren som leser av plantenes behov i sanntid, og gjødsler etter det. Vi har sprederutstyr som er seksjonsstyrt, så vi ikke får for mye overlapp. For å nevne noe. Vi klarer å utnytte det vi gir av næringsstoffer på en helt annen måte enn vi gjorde før, og det er ingen som pøser på med næringsstoffer som man ikke trenger!

Se Dave på vår facebookside


  • Om Oslofjordbonden
    -Dave Eggum er en Oslofjordbonde – en av våre dyktige bønder som produserer mat i nedbørsfeltet til Oslofjorden, og som gjør tiltak som bidrar til mindre forurensning av fjorden. For oss er det viktig at tiltakene også er god agronomi, altså bidrar positivt til matproduksjonen.  
    -Stortinget krever at norske bønder produserer mer mat, som en del av landets beredskap. For Akershusbonden betyr det å produsere mer matkorn, som krever mer gjødsling enn korn som brukes til dyrefôr. Samtidig har bonden i Akershus fått krav om å bidra til å forurense Oslofjorden mindre. I dette skjæringspunktet skal Akershusbonden gjøre jobben sin, og stå for landets matberedskap. 
    -Bøndene rundt Oslofjorden har fått konkrete krav til å gjøre miljøtiltak for å redde fjorden, og oppslutningen om tiltakene har vært stor.  
    Ett eksempel:  I 2013 sto 249 000 dekar i Akershus upløyd gjennom vinteren. I 2024 var det økt til 501 000 dekar. I 2025 gikk tallet ned med omlag 50 000 dekar, men arealet med direktesådd høstkorn (der kornet sås rett i stubbmarka, med svært lite jordarbeiding i forkant) økte tilsvarende. 
    Kilde: Tildelte tilskudd 2013-2025 i ordningen Regionalt miljøprogram (RMP) 
    -Prosjektet Oslofjordbonden er finansiert av Akershus fylkeskommune. Vi presenterer de gode tiltakene landbruket gjør som bidrag til bedre vannmiljø.
    #oslofjordbonden