Marthe Bogstad driver Randby gård på Kløfta. Her har hun 500 tonn melkekvote og 900 mål dyrka mark med korn og gras. Gården er besøksgård og Inn på tunet-gård, og her finnes en rekke ulike dyr. I tillegg til 50 melkekyr og 160 storfe i alt, finner vi hest, kaniner, ender, marsvin, høns og griser. Marthe er fjerde generasjon på gården og tok over i 2015. Da var det mange år siden det hadde vært melkeproduksjon på Randby. Så hun bygde fjøs og starta fra scratch. Marthe er bonde på heltid, har tre barn og er aktiv i mange av landbrukets organisasjoner.

Fokus på god agronomi

På gården er det først og fremst fokuset på god agronomi som trekkes frem som det viktigste klimatiltaket. Det å gjøre ting til rett tid, som å slå graset og kjøre møkk med slangespreder, samt systematisk avlsarbeid og det å få kalv i kua.

Bogstad har tatt i bruk klimakalkulatoren og har hatt klimarådgivning med Tine og NLR. Her fikk hun bekreftet at nettopp god agronomi er godt for klima.

«Jeg synes det er spennende og følge med på endringer, og er fasinert over at god agronomi og gode resultater er det samme som klimasmart landbruk. Det er også her man må hente de små marginene, hvis drifta går godt går også økonomien bedre.», sier Bogstad.

Bønder og forbruker må samarbeide

Bogstad tror det kommer til å skje mye og store endringer fremover, og hun forteller at hun ikke tror alt er like lurt. «Vi skal selvfølgelig bidra med vår del, men landbruket kan ikke ta de lette og kortsiktige løsningene. Vi gjennomfører klimarådgivning og logger inn i klimakalkulatoren fordi det viser at vi er offensive og tar hånda på rattet på klimaarbeidet, og ikke blir pålagt ulike krav, men samtidig må vi passe på at det vi gjør blir godskrevet i det totale klimaregnskapet».

Bogstad poengterer også viktigheten av at forbruker velger norske produkter. «Det å produsere mat vil alltid være en del av det naturlige kretsløpet. Samfunnet for øvrig kan støtte om klimaarbeidet ved å kjøpe norsk mat, og være bevisste på hvor maten kommer fra.»