Bli kjent med fylkesstyret: Kari Anne Aaby

Kari Anne Aaby (36) driver Tveiter gård som ligger ved Semsvannet i Asker med Skaugum som nærmeste nabo. Hun er utdannet sosionom og jobber i det daglige som saksbehandler i Asker kommune, med ansvar for tildeling og utvikling av kommunale tjenester innen psykisk helse og rus.
I september 2024 måtte Kari Anne brått ta over ansvaret for gården, etter at pappa Hans Christian ble alvorlig skadd i en ulykke. Nå driver hun gården med hjelp fra sine to barn og samboer Tomas, og slår fast at det gjør noe med holdningen til gårdsdrifta.
– Det har vært en overgang å sitte med alt ansvaret. Man blir mindre risikovillig når man har ansvar for bunnlinja sjøl.
På gården har hun 12 vinterfôra spælsau, og nå på våren omtrent like mange lam. Hovedvirksomheten på gården er grasproduksjon og oppstalling av hest. Med sin egen hest tok Kari Anne i fjor en andreplass i NM for unghest i dressurridning.

Kari Anne er styremedlem på femte året, og har særlig ansvar for areal- og jordvernsaker.

Hvorfor vil du være styremedlem i Akershus Bondelag? 
– Fordi det er motiverende å være med på å påvirke rammevilkårene for den norske bonden! Da jeg opprinnelig takka ja til en plass i fylkesstyret, gjorde jeg det for å være med på å vise at de grasetende dyra er viktige i vår sone. Det mener jeg fortsatt. Hos oss som bor så bynært, er det sinnssykt viktig for det generelle kunnskapsgrunnlaget i befolkninga at de dyra bor også her. Det er ikke lenger slik at alle har en bestefar på gård og et emosjonelt positivt forhold til næringa vår. Jeg mener at en av våre viktigste oppgaver er å skape den emosjonelle tilknytninga til norsk mat.
Så er jordvern og arealbruk veldig viktig hos oss, og her opplever jeg at det har skjedd veldig mye de siste årene. Jeg mener at vi har en svært viktig oppgave i å ta vare på matjorda. Og jeg opplever at vi i Bondelaget er aleine om den rollen. Det er mange som er opptatt av areal i forbindelse med naturvern og samfunnshensyn. Men ikke matproduksjon. Der har vi en veldig viktig rolle som ingen tar over hvis vi slutter.

Hvilke saker brenner du for?  
– Jordvern helt klart. Og vilkåra for husdyr og husdyrdrift – som i det siste har handla mye om sånt som dyrevelferdsmeldinga og gjødselforskriften. Og miljøspørsmålet, som påvirker oss mye. Hvordan kan vi møte samfunnets forventning uten å få pålagt avgifter per kilo kjøtt eller per kjørte kilometer, som vil være helt ødeleggende. Det viktige nå er å bruke politisk handlingsrom og kapital til å finne løsninger som ikke tømmer bygdene. Det er ikke så lett alltid – når vi som næring har et ansvar og vi ikke tar det. For eksempel når det gjelder å ta i bruk klimakalkulatoren for å dokumentere det vi gjør. Det er mye galt med den kalkulatoren, men jeg tror ikke det er lurt å la være å bruke den. Vi må bruke de virkemidlene vi har! Det handler om å løfte blikket litt ut over egen drift, og også gjøre de tingene som er til beste for alle.

Når ble du sist skikkelig glad på landbrukets vegne? 
– Da vi fikk nesten en krone mer i kornpris i 2023-oppgjøret. Da følte jeg at Akershusbonden ble skikkelig hørt. Også tilleggsforhandlingene i 2021. Når vi sammen med det politiske miljøet klarer å være enige om et utfordringsbilde og løse det – da blir jeg mest glad på landbrukets vegne.

Hva tror du er det beste trikset for å rekruttere til landbruket? 
– Det er å være både positiv og ærlig samtidig! Det er ikke så vanskelig. Vi kan ikke legge skjul på at det å være bonde er et liv du må ønske å leve – uavhengig av de politiske rammene. Du må selvsagt kunne leve av det og tjene penger på det. Men du må ønske å leve det livet uansett om du tjener mye eller lite.

Hvorfor skal man være medlem av Norges Bondelag?
– Fordi politikk angår oss alle. Og fordi at da har du et godt nettverk rundt deg den dagen du trenger det.

Har du en kjepphest?
– Når hele argumentasjonen er «fordi det er sånn vi alltid har gjort det», ser jeg skikkelig rødt.

Hvis du skulle velge et annet yrke – hva hadde det blitt?
– Da skulle jeg blitt ubåtkaptein. Man ser ikke grenser under vann, vet du.