Johan Klever (32) driver Møien gård, som ligger omtrent E6 i Skedsmo i Lillestrøm kommune. Her gir om lag 60 kyr 500 tonn melk, og Johan tresker ca 700 dekar korn og slår gras til å fôre kyra. I tillegg leier han seg ut til snøbrøyting, veivedlikehold og leiekjøring for andre bønder.

Gården har hele tiden hatt melkekyr, men det har gått litt opp og ned hva som har vært hoveddrifta på gården – etter hva det har vært mulig å tjene penger på.

– Oldefar hadde gås, gris og ku og drev med hestetrening. Bestefar var på vei til å satse på gris, i tråd med kanaliseringspolitikken. Fattern satsa for fullt på melk, og slik har det vært siden 90-tallet, sier Johan.

Gården har vært i familien i nesten 100 år. Johan er nummer to i odelsrekkefølgen, og tok over gården i fjor, etter å ha forpakta den siden 2018.

Hvorfor vil du være styremedlem i Akershus Bondelag? 
– Jeg har lyst til å påvirke slik at bondens hverdag blir bedre, og håper å være med på å få til reelle endringer.

Hvilke saker brenner du for?
– Totalen er det viktigste. Men jeg har brent for mange saker, og brenner fortsatt for gjødselvareforskriften – vi må sørge for at vi kan leve med den. Og jeg brenner litt når det gjelder skeivfordelinga i kanaliseringspolitikken. Jeg er for kanaliseringspolitikk, og jeg er for levende bygder. Men vi må sikre at ikke kanaliseringspolitikken eter opp landbruket i bynære strøk. Det gagner ikke landbruket som totalnæring.

Fryktelig mange bønder i vårt område sponser matproduksjonen med midler fra annen næring. Dette har vi levd greit med lenge, men en eller annen gang når vi en smertegrense. Jeg ser nå at neste generasjon ikke vil fortsette å sponse. Da jeg starta her, slutta kornbønder som drev 2-300 mål, mens nå slutter de som driver 4-500. Det er en skremmende utvikling. Det blir veldig store enheter og vi mister de små og mellomstore. Og det er synd, for vi trenger alle!

Når ble du sist skikkelig glad på landbrukets vegne? 
Da regnet kom i år etter forsommertørken.

Hva tror du er det beste trikset for å rekruttere til landbruket? 

– Jeg opplever at landbruket er sjølrekrutterende. Veldig mange har lyst til å drive med landbruk – og det er jo verdens beste jobb. Men økonomien må på plass. Folk vil ikke ofre familieliv og alt annet for noe som ikke gir trygghet. Så lenge det er økonomisk trygghet i bånn, er jeg ikke bekymra for rekrutteringa til landbruket.
Jeg har riktignok en bekymring for kapitalkostnaden for å komme inn i landbruksnæringa – den er blitt enormt høy, og det er stadig færre som klarer å ta den utfordringa, når man skal kjøpe utstyrspark til mange millioner på toppen av selve gården. Til tross for ganske gode låneordninger, blir dette bare verre når enhetene blir større.

Hvorfor skal man være medlem av Norges Bondelag?
– Norges Bondelag jobber mye for bonden – mye synlig og ekstremt mye usynlig. Nå når jeg har vært med en stund, ser jeg alle de små endringene Bondelaget får til, som vi ikke snakker så høyt om, men som gir reell gevinst og har mye å si for bonden. Det er det nok bare Bondelaget som får til, og da er det viktig å backe opp. Vi ser jo at politikere og andre maktinstanser stadig legger fram forslag som vil være skadelig for bonden. Jeg kaller dem illebefinnender, og jeg tror Bondelaget er viktig for å holde antall illebefinnender på et minimumsnivå. Et eksempel er forslaget fra Mattilsynet om forbud mot sprøyting i kantsoner på 30 meter. Det var innspill og reaksjoner fra Bondelaget som gjorde at Mattilsynet forsto at en slik regel kunne fått fatale konsekvenser.

Hvis du skulle velge et annet yrke – hva hadde det blitt?
– Det er et vanskelig spørsmål – det er så mye som er gøy! Og i landbruket får jeg gjort så mye – jeg er litt mekaniker, litt anleggsarbeider, får bygd litt og snekra litt... Jeg er utdanna befal i Forsvaret, og satsa nesten på en karriere der. Men jeg tror nok at jeg uansett ville valgt å starte noe sjøl.

Har du en kjepphest?
– Ting er ikke svart-hvitt! Alt har nyanser og det som er riktig for meg er ikke nødvendigvis riktig for naboen. Min erfaring er at det er veldig lite som har en fasit.

Fylkesstyret
Styret i Akershus Bondelag jobber for deg som er medlem og for hele landbruksnæringa. De møtes omlag 8 ganger i året, fysisk og på Teams.
Årsmøtet i Akershus Bondelag velger fem medlemmer og tre varamedlemmer til fylkesstyret. I styremøtene møter de faste styremedlemmene, første vara, en representant for Akershus Bygdeungdomslag og en representant for Akershus Bygdekvinnelag.

Fra mars 2025 til mars 2026 består styret av :
Leder Morten Tømte fra Eidsvoll
Nestleder Jan Ivar Tjernæs fra Nordre Follo
Styremedlem Kari Anne Aaby fra Asker
Styremedlem Marthe Bogstad fra Ullensaker
Styremedlem Johan Klever fra Skedsmo

Førstevara Jakob Volent fra Hurum
Andre vara Jens Ola Lundstad fra Feiring

Tredje vara Ola Kure Skinnes fra Røyken